Barn og unge får nå reparere ødelagt natur der de bor. Målet er å gi en ny generasjon praktisk kunnskap om hvordan naturen fungerer.
Barn og unge involveres i restaurering av natur. Foto: Juliet Landrø/NINA
Skogholtet bak barnehagen er barnas uendelige villmark. Myra ved fotballbanen et naturlaboratorium med frosk og salamander. I enga ved skolevegen blir verdens fineste blomsterbuketter til.
Men nærnaturen forsvinner. I Norge mister vi natur tilsvarende to fotballbaner hver eneste dag. Kun elleve prosent av landarealet vårt kan fortsatt regnes som villmark.
Barn som mister nærheten til naturen, mister også en viktig læringsarena for å forstå sammenhengene vi alle er avhengige av.
– Derfor holder det ikke bare å ta vare på naturen vi har igjen. Vi må også reparere ødelagt natur fordi vi har mistet så mye, sier Astrid Skrindo, seniorforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).
Et kunnskapsløft i kommunene
Akershus fylkeskommune samarbeider nå med forskere fra NINA om å øke kunnskapen om hvor og hvordan man kan reparere ødelagt natur i sine kommuner, såkalt naturrestaurering.
I et bredt kunnskapsløft involveres kommunalt ansatte, frivillige organisasjoner og skoler. Unikt for dette prosjektet er at barn og unge aktivt blir tatt med i restaureringsarbeidet.
– Vi ønsket å legge til rette for at barn og unge kan delta i restaurering av natur. Slik får de muligheten til å bidra og få verdifull praktisk erfaring med hvordan vi sammen kan ta vare på naturen for fremtidige generasjoner, sier Liv Dervo, oppdragsgiver hos Akershus fylkeskommune.
Elevene lærer å se potensialet for natur i sine egne nærområder – og hvordan de selv kan bidra til bedre naturgoder. Foto: Juliet Landrø/NINA
Egne rapporter for barn og unge
Kommunene som deltar er Asker, Ullensaker, Nannestad, Lillestrøm, Lørenskog, Ås og Vestby. Hver kommune har fått en egen rapport rettet mot barn og unge. Her forklarer forskerne hva naturrestaurering er, hvorfor det trengs – og hvordan man kan gjennomføre et restaureringsprosjekt i praksis.
Forskerne fra NINA har valgt ut fem områder i hver kommune som er spesielt egnet for restaurering med barn og unge. Rapportene viser i tillegg hvordan man kan søke om økonomisk støtte til arbeidet.
– Barn og unge lærer hvordan naturen faktisk skal være. For selv om det er grønt, betyr det ikke nødvendigvis at naturen har det bra, sier Skrindo.
Naturen tilbake i nærmiljøet
Områdene som er plukket ut er en del av nærnaturen i kommunene.
Ved Åsgård barneskole i Ås skal blomstereng og skog restaureres. Ved Tofte ungdomsskole i Asker skal eike- og furuskog komme tilbake. Ved Lørenskog videregående skole skal blomsterenger restaureres i og rundt skolegården.
På videregående skoler har NINA-forskere undervist biologiklasser om restaurering. Elevene har deretter lett etter restaurerbare områder ute i sitt eget nærmiljø.
– Lærerne forteller at dette gir helt nye diskusjoner. Elevene lærer å se potensialet for natur i sine egne nærområder – og hvordan de selv kan bidra til bedre naturgoder, fortsetter Skrindo.
Flere kommuner vil være med
Prosjektet vekker stor interesse. I 2026 skal åtte nye kommuner starte tilsvarende arbeid: Nes, Hurdal, Frogn, Nesodden, Rælingen, Jevnaker, Nittedal og Lunner – alle i Akershus fylke.
– Vi er midt inne i FNs tiår for naturrestaurering, der oppskalering er hovedmålet. Ved å involvere ulike aktører i kommunene og vise konkrete eksempler på hvordan restaurering kan gjennomføres, håper vi terskelen for å komme i gang blir lavere, sier Skrindo.
Prosjektet har fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.
Les mer om prosjektet og finn alle rapportene her
Kontakt: Astrid Skrindo