Nyheter

 

Bifangst av sjøfugl i rognkjeksfisket kan være en trussel mot sårbare bestander

Publisert: 3. september 2020
Tekst: Camilla Næss

Studium avdekker omfattende bifangst av sjøfugl i garnfisket etter rognkjeks, men også store forskjeller mellom Danmark, Island og Norge i antall fangede fugl per tur.

Bifangst av sjøfugl i rognkjeksfisket kan være en trussel mot sårbare bestander
Fiske etter rognkjeks foregår i store deler av Nord-Atlanteren, og spesielt dykkende sjøfugl risikerer å bli sittende fast og drukne i garnene. Illustrasjon: Signe-Christensen Dalsgaard

Tekst: seapop.no

Forskere fra en rekke land rundt Nord-Atlanteren har samarbeidet om en studie av innvirkningen av fiske etter rognkjeks (Cyclopterus lumpus) på sjøfugl gjennom bifangst i fiskegarn. De benyttet et datasett som omfatter registreringer av bifangst i rognkjeksgarn overalt hvor dette fisket foregår, og kunne sammenligne systematisk innsamlede bifangstdata fra tre nordiske land. Resultatene viser til dels omfattende bifangst av sjøfugl, men med store variasjoner i omfang mellom landene som driver fiske etter rognkjeks. 

Menneskeskapt trussel

Sjøfugl står overfor trusler fra en rekke menneskelige aktiviteter. Blant annet fanges og drukner fugl i fiskeutstyr – såkalt utilsiktet bifangst – i flere ulike fiskerier i Nord-Atlanteren. En gruppe forskere har samlet inn all tilgjengelig informasjon om bifangst av sjøfugl i garnfisket etter rognkjeks for å vurdere i hvilken grad dette fisket påvirker sjøfugl. Systematisk datainnsamling på hvor ofte sjøfugl blir tatt som bifangst i rognkjeksfisket har imidlertid bare blitt gjort i Danmark, Island og Norge.

Ulikheter mellom landene

Resultatene fra studiet viste at de fleste fuglene som ble tatt som bifangst i rognkjeksfisket var dykkende ender, skarv og alkefugl, og i visse områder var det en svært høy årlig bifangstrate (opp til 2,4 fugl per tur). Forskjellene i bifangstrate mellom landene var imidlertid store. Det ble for eksempel tatt flere ganger mer fugl i det islandske rognkjeksfisket enn i dette fisket i Danmark og Norge. Denne forskjellen skyldes trolig en geografisk variasjon i bifangst av sjøfugl, men forskerne ser ikke bort fra at noe av variasjonen er knyttet til at landene praktiserer ulike metoder for å innhente data om bifangst. 

Selv om begrensninger i datamaterialet gjorde at omfanget og konsekvensene av bifangsten på populasjonsnivå ikke kunne vurderes fullt ut, levner studien ingen tvil om at garnfiske kan utgjøre en betydelig risiko for enkelte bestander av dykkende sjøfugl.
 

Kontaktperson: Signe Christensen-Dalsgaard

Referanse: What’s the catch with lumpsuckers? A North Atlantic study of seabird bycatch in lumpsucker gillnet fisheries

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: