Humla som ble funnet på Falklandsøyene er en av mange fremmede arter som inntar polare strøk som blindpassasjerer. Konsekvensene er usikre. Derfor er behovet for overvåking stort.
Anders Endrestøl på jakt etter fremmedarter på søpledynga på Falklandsøyene, med fremmedarten bondekål Brassica rapa i forgrunn. Foto: Kristine B. Westergaard, NTNU
På Falklandsøyene rett øst for sørspissen av Sør-Amerika bor det færre enn 4000 mennesker. Øygruppa er et knutepunkt for trafikk som skal videre sørover i retning Antarktis. Den besøkes hyppig av både cruiseskip og fly. Det gir blindpassasjerer med og uten bein mange muligheter for haik.
Et stadig mildere klima øker sjansene for at fremmede arter kan overleve og etablere seg der. Det gjelder også den ferske immigranten Anders Endrestøl håvet inn. Forskeren i Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppdaget humla under en forskningstur til Stanley på Falklandsøyene. Dette er det første funnet av humle på øygruppa noensinne.
En dronning tok turen
– En dronning har nok laget et bol, for jeg fant flere humler i nærheten av den første. Vi har sendt den til DNA-testing for å fastslå sikkert hvilken art det er. Sannsynligvis er det en mørk jordhumle, forteller Endrestøl.
Endrestøl har jobbet med fremmede arter på fastlandet i Norge i over 15 år. De siste årene har han også utforsket Arktis.
– Metodene vi bruker i Norge og erfaringene fra Arktis, er nyttige også på andre siden av kloden. Men mye er også nytt og annerledes nær Antarktis, forteller Endrestøl.
Norge har flere prosjekter for å kartlegge fremmede arter på fastlandet. Målet med noen prosjekter er å oppdage fremmede arter tidlig og varsle om dem. I andre prosjekter overvåkes spredningsveier, blant annet planteimport.
– Det har gitt oss viktige erfaringer og unik kompetanse på spredningsveier og fremmede arter, sier Endrestøl.
Denne humla hører ikke hjemme på Falklandsøyene. Foto: Anders Endrestøl, NINA.
Fremmede arter blir oversett i polområdene
Landlevende virvelløse dyr, blir ofte oversett i overvåkingen av fremmede arter i polområdene. Det gjelder for eksempel insekter, snegler og flatormer. Norge har ansvar for å forvalte betydelige landområder både i Arktis og Antarktis. Jeg mener at vi burde ta et mye større ansvar for å forske på samfunn av for eksempel insekter og planter i disse områdene, sier Endrestøl.
Han peker på at klimaendringene skjer flere ganger raskere i polare områder. Det kan få store følger for både plante- og dyreliv, særlig hvis fremmede arter etablerer seg.
– Dessuten vet vi ganske lite om virvelløse dyr. Vi trenger kunnskap om utgangspunktet for å kunne si noe om endringene, sier han.
Med støvsuger, håv og lysfeller på tur
Endrestøl var på Falklandsøyene gjennom et prosjekt støttet av Natural Environment Research Council (NERC) i Storbritannia. Der jobbet han sammen med prosjektleder Wayne Dawson fra Universitetet i Liverpool, administrerende direktør Paul Brickle fra South Atlantic Environmental Research Institute (SAERI) og Kristine Bakke Westergaard fra NTNU Vitenskapsmuseet. Målet med prosjektet er å undersøke spredningsveier for fremmede arter til øyer nær Antarktis og til Arktis.
– Vi fokuserte på spredningsveier og så på hvordan de fremmede artene blir transportert ned til øyene med varer og gods, sier Endrestøl.
Derfor satte de opp lysfeller i lagerhaller og drivhus. Utendørs bokstavelig talt støvsugde de vegetasjonen i nærheten for insekter.
– Vi fikk også satt opp forsøk der nede for å spire frø og drive insekter ut fra importert jord og høy, forteller Endrestøl.
Humla fant han summende på en rynkerose. Denne hageplanten er også en fremmed art på Falklandsøyene.
Kom humla med fly eller skip?
Genetikken blant jordhumlene varierer avhengig av hvor de er fra. Derfor håper Endrestøl at DNA-testingen kan avsløre om humla han fant kom fra Europa med fly eller fra det søramerikanske fastlandet med cruiseskip.
Mørk jordhumle er mye brukt til pollinering i drivhus, og er derfor innført til Sør-Amerika fra Europa. Arten har rømt fra drivhusene og spredt seg så langt sør som til Patagonia i Chile og Argentina.
I Sør-Amerika konkurrerer mørk jordhumle med den lokale humlearten Bombus dahlbomii, og sprer parasitter som den har tatt med seg på turen. På Falklandsøyene er det ingen andre humler å konkurrere med. Faktisk er det ikke registrert bier der overhodet tidligere.
– Derimot er det mange importerte hageplanter som jordhumlene elsker. Om de overlever vinteren ligger mye til rette for at de vil trives i sitt nye leveområde, sier Endrestøl.
Greier den det, står arten på dørstokken til Antarktis. Da kan den lett haike videre med et cruiseskip. Slike dørstokkarter er viktige å kartlegge og følge med på.
– Akkurat denne humla vil ikke nødvendigvis ha de største konsekvensene for naturen på Falklandsøyene. Men det sier sitt når en såpass stor art kan snike seg rundt nærmest ubemerket. Da er det utrolig mye annet som antakelig også kan komme seg rundt, og som kan være mye mer alvorlig enn en humle, sier Endrestøl.
Humlefunnet ble TV-innslag på Falklandsøyene
Funnet av humla fikk stor oppmerksomhet lokalt. Endrestøl og Westergaard ble intervjuet på TV-nyhetene på Falklandsøyene, sammen med sin kollega fra Universitetet i Liverpool. Hele innslaget kan du se her:
Hør Endrestøl fortelle om funnet på NRK Opptur 22.03.26
Les om NINAs forskning på planteimport og fremmede arter
Les om NINAs arbeid med tidlig oppdagelse av fremmede arter
Kontakt: Anders Endrestøl