Når innsjøer behandles med rotenon for å bli kvitt fiskeparasitter, dør også all fisk i sjøen. En ny animasjonsfilm viser hva som skjer med livet i sjøen når vi setter ut igjen fiskeartene som hører hjemme der.
Utsnitt fra animasjonsfilmen. Lenke til filmen finner du nederst i saken.
I flere norske innsjøer bruker myndighetene et naturlig giftstoff kalt rotenon for å fjerne den fremmede fiskeparasitten Gyrodactylus salaris. Men, når parasitten fjernes, dør også all fisk i innsjøen. Myndighetene setter derfor ut stedegen settefisk i innsjøene etter rotenonbehandlingen.
Nå undersøker forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bangor Universitet i Storbritannia, Veterinærinstituttet (VI) og UiT Norges arktiske universitet hva denne «nullstillingen» betyr for det genetiske mangfoldet i fiskebestandene.
– Disse innsjøene gir oss en mulighet til å finne ut hva som går tapt når hele bestander må gjenoppbygges. Denne kunnskapen vil være viktig for å ta bedre beslutninger i lignende situasjoner, både i Norge og internasjonalt, sier NINA-forsker Rachel Paterson.
Hva står på spill for natur og fiskebestander?
Forskerne er særlig bekymret for at de plutselige bestandskollapsene kan ha ført til betydelige genetiske tap. Resultatet kan gjøre fisken mindre motstandsdyktig mot sykdom og dårligere rustet til å håndtere miljøendringer.
Kartlegger genetiske konsekvenser
Ved å bruke fiskeprøver samlet inn både før og etter rotenonbehandlingen, kartlegger forskerne hvor mye genetisk variasjon som går tapt under fjerning og gjenoppbygging av bestandene.
Amy Ellison, førstelektor ved Bangor Universitet, forklarer at forskerne forventer å finne tegn på redusert genetisk mangfold og endringer i sykdomsresistens i de nye bestandene.
Viktig kunnskap for framtidig naturforvaltning
Ferskvannsøkosystemer over hele verden er under press fra blant annet habitatødeleggelse, fremmede arter, forurensning og klimaendringer. Å forstå hvordan bestander gjenoppbygges etter kraftige nedganger er derfor avgjørende for å kunne forvalte naturen på en god måte.
– Genetisk mangfold er selve grunnlaget for at bestander skal kunne tilpasse seg og overleve. Dette arbeidet viser hvorfor vi må ta hensyn til genetiske konsekvenser når vi håndterer fremmede arter og planlegger tiltak i ferskvannssystemer, sier Alex Papadopulos, førsteamanuensis ved Bangor Universitet.
Se animasjonsfilmen her:
En ny animasjonsfilm på 2 minutt forklarer hvordan forskerne i prosjektet jobber med å finne ut hva som kan gå tapt når hele bestander må gjenoppbygges. Klikk på bildet under for å se filmen.
En engelsk versjon kan du finne her
Contact: Rachel Paterson