Nyheter

 

Lar elevene følge hver sin sjøørret

Publisert: 5. juni 2015
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Barneskoleelever i Sogn har i vår vært med forskere på å merke sjøørret.

Lar elevene følge hver sin sjøørret
Elevene følger interessert med mens sjøørreten blir fisket ved hjelp av elektrisk fiske i Hæreidselva. Foto: INAQ

Pensumet til elevene Skjolden Oppvekstsenter, Tangen skule og Farnes skule ble bokstavelig talt levende da de fikk være med forskere i felt. 

-    Elevene synes det er spennende. Særlig det at de kan møte igjen fiskene senere, forteller Ellen Havellen, rektor ved Skjolden Oppvekssenter.

Elevene har nemlig fått hver sin fisk som de kan følge, og de vil etter hvert få en rapport på hvor den har svømt.

Elever ser på sjøørretsmolt. Foto.

Elever fra Skjolden Oppvekstsenter ser på sjøørretsmolt som er samlet inn fra Eideselvi i nedre del av Fortunsvassdraget. Foto: Morten A. Bergan / NINA:

 

Skal kartlegge vandringsmønstrene til sjøørreten

Det er NINA-forsker Morten Andre Bergan og Henning Andre Urke fra INAQ AS som har vært på besøk i forbindelse med forskningsprosjektet KUSTUS. Prosjektet skal kartlegge vandringsmønstrene til sjøørreten.

-    Vi skal se på hvordan fisken bruker elvene og fjorden, og hvordan den eventuelt kan bli påvirket av faktorer som oppfisking og lus, forklarer Bergan.

Sjøørreten blir merket med lydmerker, og forskerne har plassert ut lyttebøyer både i elver, i fjorden og ute ved kysten for å fange opp signalene fra lydmerkene når den merkede fisken passerer. Slik kan de kartlegge hvor fisken beveger seg, og når.

Skolene ligger i nærheten av elver med forskningsaktivitet, og elevene får nå innblikk i hva de gjør, og hvorfor.

-    Som rektor er jeg opptatt av at ungene skal bli kjent i sitt eget nærmiljø, så dette er veldig positivt, sier rektor Havellen.

 

Lokalt initiativ

Henning Andre Urke i INAQ AS forteller at lokale elveeierlag har vært pådrivere for å få med elever på merking.

Vidar Moen i Årdal Jeger og Fisk har vært en av disse pådriverne.

-    Vi så dette som en mulighet til at elevene skulle få kunnskap om sjøørreten, og hva som påvirker den, både i elvene og i fjorden, forteller Moen.

Han skryter av den pedagogisk gode tilnærmingen, og også han trekker spesielt fram det at elevene får følge hver sin fisk.

-    De får et eierskap til den når de har ett enkelt individ å følge.

Moen mener kunnskapen de får gjennom å være med forskerne gir elevene en annen holdning til det å fiske.

-    De får en bedre forståelse for at vi ikke bare kan høste, men at vi også må pleie det, og at det er vi som kan gjøre noe med utfordringene, sier han.

 

Artig og krevende

Forskerne fikk også prøve seg i klasserommet, der de fortalte elevene om forskningsaktivitetene i de store sjøørretvassdragene i indre Sogn, og Bergan fortalte om hvordan bekkene og elvene er sjøørretens barnehage. Alt fra forurensning, inngrep, vandringshindre og vannkraftregulering ble diskutert i klasserommet og underveis i besøket; faktorer som i dag berører mange av sjøørretvassdragene i indre Sogn.

Både Bergan og Urke forteller om et stort engasjement fra elevene.

-    Det var meget bra engasjement i klasserommet og jeg fikk mange fine spørsmål. Ikke alle var like enkle å svare på heller, sier Bergan.

Rektor Havellen forteller at hun har fått veldig positive tilbakemeldinger fra lærerne, og at elevene har brukt kompetansen som forskerne har bidratt med til å lage tekster, slik at de har kunnet trekke inn både naturfag og norsk.

-    Det er spennende å sette skolestua ut, jeg kunne tenkt meg å gjøre mer av det, sier hun.

Bergan, som også har vært på besøk på skoler i Trøndelag tidligere, sier at de har planer om å gjenta besøkene.

-    Det er viktig å bevisstgjøre kommende generasjoner. Det å komme ut og være med tror jeg er mye mer lærerikt enn å sitte og lese fra ei bok eller på IPAD-en, sier han.

Og forskerne har også glede av skolesamarbeidet:

-    Det er kjempemorro og veldig lærerikt, men også litt krevende. Skoleunger er ikke den målgruppen vi er mest vant til å formidle til, så en må tilpasse seg publikumet, sier Bergan.

Morten Bergan forteller elevene om

Morten Andre Bergan forteller elevene om sjøørretens liv. Foto: INAQ.

 

Fellesprosjekt

KUSTUS-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom en rekke aktører, og de har fått penger fra både kraftbransjen og oppdrettsnæringen for å få kunnskap om hva som skaper utfordringer for vandringen til sjøørreten. Prosjektet er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune, NFR, Østfold Energi AS, E-CO AS, Sulefisk AS, Osland Havbruk AS, Marine Harvest Norway AS, Firda Sjøfarmer AS, Hauglandgruppen AS, Vest Norsk Havbrukslag, Luster- og Årdal kommunale fiskefond, lokale elveeigarlag og fiskelag og fleire forskingsmiljø.

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: