– Man bør unngå loggere som er tunge og gir stor motstand i vannet, advarer forsker.
Toppskarvene i studien ble utstyrt med ulike typer og kombinasjoner av dataloggere. Foto: Nina Dehnhard/NINA
En effektstudie på bruk av ulike typer og kombinasjoner av loggere på toppskarv (Gulosus aristotelis) ble nylig publisert i Journal of Avian Biology. Forfatterne konkluderer med at loggere kan ha negativ effekt på toppskarvenes adferd under næringssøk, og de har noen klare anbefalinger til designere av fremtidige loggerstudier.
Nyttige verktøy i rask utvikling
Dataloggere har blitt en sentral del av forskning på både sjøfugl og andre dyregrupper de siste 20 årene. Innen sjøfuglforskning kan loggere bringe oss svært nyttig kunnskap om dykkeadferd, tilstedeværelse i kolonien, viktige habitater til havs og arealbruk i og utenfor hekkesesongen.
Teknologisk utvikling har gradvis gjort loggerne mindre, men samtidig har bruken av loggere økt. Forskere setter loggere på et stadig større antall fugler i stadig flere kolonier. De gjennomfører loggerstudier på arter av stadig mindre størrelse, og loggerne blir værende på fuglene over lengre tid enn før, ettersom det utvikles mindre batterier og innebygde solcellepanel. Hvorvidt bruken av loggere har noen negative effekter på fuglene, er derfor et viktig forskningstema.
Målte effekter på voksne og unger
Nina Dehnhard ved Norsk institutt for naturforskning har ledet en studie på effekten av loggere på toppskarv som hekker på Sklinna i Trøndelag. Hun er en av seks forskere som har samarbeidet om studien. Ved hjelp av sporingsdata kombinert med informasjon om kroppsvekt, ungevekst og voksenoverlevelse hos en rekke toppskarver kunne Dehnhard og kollegene hennes måle hvordan forskjellige loggertyper påvirket fuglene.
– Loggere av ulik art kan festes på fuglene på forskjellig måte – noen festes til en ring rundt beinet, mens andre tapes fast til rygg- eller stjertfjærene til fuglen, sier hun.
– I vår studie brukte vi tre ulike typer loggere som ble festet til hekkende toppskarver på ulike måter og i ulike kombinasjoner – noen over et lengre tidsrom og andre for en kortere periode.
Studien inneholdt også data fra en kontrollgruppe med toppskarv som ikke hadde loggere.
Redusert kroppsvekt og ungevekst
Da forskerne undersøkte vekten til fuglene i studien, fant de at voksne toppskarver gikk ned i vekt uavhengig av hvilke typer loggere de hadde festet på kroppen og hvor lenge de bar dem. Men det var ikke bare de voksne som ble påvirket. Unger til voksne fugler med den tyngste typen loggere hadde redusert vekstrate sammenlignet med andre unger. Varighet og monteringsmetode hadde også betydning, viste det seg.
– Vi så at fugler som hadde dykkloggere festet til beinet og som bar logger over lengre perioder, kortet inn varigheten på næringssøkene sine og gjorde kortere dykk enn fugler med loggere festet til stjerten og kort bæretid, forteller Dehnhard.
Loggerkategorier og festepunkter på toppskarv: a) kun plastring (kontrollgruppe); b) GPS (Global Positioning System) med TDR (temperatur- og dykklogger); c) GPS festet til stjerten og TDR festet til ringen; d) videologger festet til ryggen, med GPS o
Anbefalinger for fremtidige studier
Toppskarver bruker føttene til å komme seg fremover i vannet når de dykker. Loggere festet til beina kan redusere fuglenes fremdrift, og dermed redusere deres evne til å dykke når de skal fange byttedyr. Dette forklarer trolig den påviste forskjellen i dykkdybde mellom fugler med og uten logger festet til beinet. Forskerne bak studien har noen klare anbefalinger til dem som planlegger loggerstudier på dykkende sjøfugl:
– For det første må man unngå å bruke loggere som er tunge og gir høy motstand i vannet. Forskere bør også forsøke å redusere antallet individer som utstyres med loggere i slike studier, sier Dehnhard.
Siden det i denne studien ble funnet negative effekter på både ungevekst og voksenoverlevelse blant toppskarv med tunge loggere, fraråder forfatterne av studien at man monterer loggere på de samme individene i påfølgende år.
Les artikkelen: Loggers affect the foraging behaviour and fitness of European shags
Kontakt: Nina Dehnhard
SEAPOP: Om sjøfugl - for et rikere hav