Nyheter

 

Lusebehandling positiv for laksesmolt

Publisert: 18. januar 2013
Tekst: Camilla Næss

Laksesmolt som blir behandlet med medisin mot lakselus før den settes ut har 1,17 ganger større sannsynlighet for å overleve og bli gjenfanget som voksen laks enn det ubehandlet smolt har. Den behandlete smolten blir gjerne litt større etter ett år i havet enn den som ikke får behandling.

Lusebehandling positiv for laksesmolt
Laksesmolt som blir behandlet med medisin mot lakselus før den settes ut har sannsynlighet for å overleve. Foto © B. Finstad/NINA

Tekst: Havforskningsinstituttet

Disse resultatene kommer frem etter en langtidsstudie i Daleelva i Hordaland fra 1997 til 2011.

–Fra 1997 til 2009 behandlet vi laksesmolt mot lakselus før vi slapp dem ut, og senere fanget vi laksen når den kom tilbake til elven. Gjenfangstene har både gitt estimater for betydningen av lakselus og vist hvordan forholdene i havet har variert, sier Ove Skilbrei fra Havforskningsinstituttet.

I hele tidsperioden hadde smolt som var behandlet mot lakselus 1,17 ganger større sannsynlighet for å overleve og bli gjenfanget som voksen laks enn ubehandlet fisk. Risikoen for å få mye lus var imidlertid ikke jevnt fordelt de ulike årene, men slo tydeligst ut i 1997, 2002 og 2007.

 

Variasjon i vekst og overlevelse

–Vi så også en tendens til at ubehandlet smålaks som kom tilbake var rundt 0,1 kg mindre enn behandlet fisk de fleste årene, også når det ikke var forskjell i overlevelse. Dette tolker vi som om at det har vært lakselus til stede i utvandringsruten, og at den har hatt negativ effekt for smolten, sier Bengt Finstad fra Norsk institutt for naturforskning.     

–Både overlevelse og vekst til laksen i havet varierte kraftig i perioden fra 1997 til 2011. Etter en nedadgående trend over flere år var veksten nærmest halvert rundt 2007. Samtidig ser vi at det ble det mye færre smålaks, og forholdsvis flere laks som stod lenger i havet før de ble kjønnsmodne, sier Kurt Urdal fra Rådgivende Biologer AS, som i studien har fulgt med på veksten til flere laksebestander på Vestlandet.  

Disse store svingningene skyldes sannsynligvis at forholdene i det marine økosystemet ble mindre gunstige for laks og at mattilbudet i havet har vært begrensende enkelte år. Behandling av smolt mot lakselus demper ikke den store variasjonen mellom år, og viser at effektene av lakselus kommer på toppen av andre og store naturlige svingninger i miljøet, som påvirker laksens overlevelse i løpet av den marine fasen av livet.

 

Moderat populasjonsreduserende effekt

–Påvirkningen av lakselus som vi observerte representerer en moderat populasjonsreduserende effekt. Hvilken betydning lakselus kan ha på ville laksebestander avhenger nok av en hel rekke forhold, spesielt om bestanden er stor, liten og/eller sårbar av andre grunner. Risikoen for at lakselus skal føre til en negativ påvirkning på en laksebestand er sannsynligvis størst dersom det er mye lakselus tilstede samtidig med at forholdene i havet gir lav overlevelse, sier Skilbrei, som legger til at foreløpige resultater viser at lakselus også førte til en statistisk klar reduksjon i overlevelsen til smolten som ble sluppet i 2010. 

Studien er gjennomført av forskere fra Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Rådgivende Biologer AS og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

 

Referanse:

Impact of early salmon louse, Lepeophtheirus salmonis, infestation and differences in survival and marine growth of sea-ranched Atlantic salmon, Salmo salar L., smolts 1997–2009. DOI: 10.1111/jfd.12052


Kontakt: Bengt Finstad

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: