Nyheter

 

Mating skaper måkebråk

Publisert: 27. mai 2021
Tekst: Jørn J. Fremstad

Måkene flytter til byene for å finne mat. Likevel er det lurest å la være å mate dem.

Mating skaper måkebråk

Matmangel er en av årsakene til at flere måkearter har gått sterkt tilbake de siste tiårene, og at de flytter til byer og tettsteder. Bråkende måker som stjeler og skiter skaper konflikter med oss mennesker, men det hjelper i hvert fall ikke å mate de fjærkledte naboene våre.

– Måkene finner den maten de selv har behov for, og derfor er det ikke nødvendig å mate dem. Fuglene ser heller ikke forskjell på voksne som slenger til dem en brødbit for moro skyld og et lite barn som blir redd når en sulten måke prøver å nappe isen ut av hånden, sier forskningssjef og fugleforsker Svein-Håkon Lorentsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Flygende renovasjon

For måkene er byer og tettsteder på mange måter et ideelt leveområde. For det første danner hustak naturlige øyer der de kan hekke i fred for de fleste predatorene som finnes på kysten. For det andre bor de rett i matfatet. Måkene er altetende og spiser det meste de kan finne. På menyen står blant annet fisk, meitemark og insekter, men også matrester som hamburgere, kebab og pizzabiter som folk kaster på gata.

På mange måter kan vi si at måkene er flygende renholdsarbeidere. Alternativet kunne fort vært en mye større bestand av rotter enn det som allerede finnes i de fleste byer og tettbygde strøk.

Mange er veldig glade i måker, og ønsker likevel å mate dem. Det kan være både hyggelig og underholdende, men det bidrar til å bygge opp under allerede tilspissede konflikter. Derfor bør måkevenner tenke seg godt om.

Måkene lærer raskt

– Hust at atferden din kan føre til at andre får et mer negativt forhold til måker. Vil du gjerne mate dem, så gjør det i god avstand fra folkerike områder: Ikke i parker, boligfelt eller fra restaurantbordet. Måkene lærer raskt, og vender tilbake til stedet der maten er. Det er det ikke alle som setter like stor pris på, forteller Lorentsen.

Det er gjerne fire arter måker som trekker til bynære strøk. Den lille krykkja lager støy og skiter ned vinduskarmer, men den er ikke aggressiv. Hettemåken er heller ikke særlig aggressiv, mens fiskemåken kan være aggressiv når den forsvarer små unger. Gråmåken er glupsk og lærer fort. Den kan oppleves som skremmende, da den er relativt stor.

Straffbart å forstyrre måker

Uansett er måkene fredet, og det er straffbart å fjerne reir eller forstyrre fuglene på andre måter. Å fjerne påbegynte reir, eller egg, defineres som skadefelling, og for å gjøre dette må du søke om tillatelse. Det er imidlertid lov å flytte på ungene, hvis problemet ikke lar seg løse på annen måte.

– Du kan plukke opp ungene, mens en annen går med armen hevet over hodet. Måkene vil angripe det høyeste punktet, altså hånda, så det er lurt å ha på seg en hanske. Måkene vil aldri hakke i hodet eller lignende. Regn med at måkene vil bæsje mye på de som håndterer ungene, noe vi kaller en antipredatorstrategi. Sett så ungene hvor voksenfuglene enkelt vil finne dem, men så nært som mulig stedet der de ble plukket opp, sier Lorentsen.

Her er Svein-Håkon Lorentsens råd for forsvarlig mating av måker:
  • Ikke mat måker i nærheten av offentlige spisesteder, skoler, barnehager og bolighus. Dette er steder der det ferdes mye folk, og ikke alle er like begeistret for måker.
  • Ta hensyn til at måkene ofte lager mye lyd når de mates.
  • Ikke mat måkene ved restaurantbordet. Måker er som hunder - tiggingen blir raskt verre. I tillegg varsler måker flokken om at her finnes det mat. Kommer det først en, så kan det fort bli mange.
  • Ikke etterlat mat på bordet, vent til servitøren har fjernet dette før du går.
  • Ønsker du å mate måkene er det lurt å finne et sted der det ikke er mye ferdsel av folk. Kast maten på bakken, og ikke lær måkene å spise rett ut av hånda di. Neste gang kan måken snappe pølsa eller isen fra hånda til et barn.

Kontakt: Svein-Håkon Lorentsen

Les mer om bymåker 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: