Nyheter

 

Natur- og klimakrisa er en “verdikrise”

Publisert: 21. august 2023
Tekst: Egil Jahren (NMBU)

For ensidig verdsetting av naturen er hovedårsaken til naturkrisen. Nøkkelen til en bærekraftig framtid ligger i hvordan vi verdsetter naturen, viser ny studie i Nature.

Natur- og klimakrisa er en “verdikrise”
Foto: Vegard Gundersen / NINA.

I politikk og beslutninger som berører natur, naturmangfold og klima vinner oftest økonomiske hensyn. Men så snevre hensyn gjenspeiler ikke naturens egentlige verdier. Denne undervurderingen av naturverdier ligger til grunn for naturkrisen vi nå står ovenfor, viser en ny studie publisert i Nature.

– Naturen er livsgrunnlaget vårt og gir oss ressurser til mat, bolig, og oppvarming. Men den huser også et utall arter med stor betydning dersom naturen fortsatt skal klare å gi et livsgrunnlag, forklarer forsker ved NMBU, Arild Vatn, en av medforfatterne i den internasjonale studien. 

– Naturen gir også opplevelser, identitet og steder å være sammen. Dette er verdier som forskning viser har stor betydning for mennesker, kanskje større enn vi skulle tro. 

Les artikkelen på nature.com: Diverse values of nature for sustainability

Norske medforfattere: 
•    Arild Vatn (forsker ved NMBU)
•    Erik Gomez-Baggethun (forsker ved NMBU)
•    David N. Barton (forsker ved NINA)

Hemmer et bærekraftig og rettferdig samfunn 

Natur verdsettes i dag først og fremst gjennom markedet, og hvorvidt noe kan omsettes der. For eksempel olje, strøm og tømmer. Andre aspekter gis begrenset vekt, slik som at naturen kan bidra til god vannkvalitet, rensing av luft og pollinering. 

I tillegg har natur altså en kulturell verdi og andre verdier som det vanskelig kan settes en prislapp på. Prisen på de ulike varene gjenspeiler ikke dette.

Også i naturvernpolitikken blir visse verdier prioritert fremfor andre, som for eksempel ved opprettelse av verneområder. Her ignoreres ofte lokale samfunn og urfolk, med kunnskap og skikker som ofte bedre kan beskytte naturen.

– Vi må ha prosesser som ivaretar verdiene til flere berørte grupper og interessenter i beslutninger, sier forsker ved NINA, David N. Barton.  

Forskerne konkluderer i studien med at et skifte i hvordan natur verdsettes er essensielt dersom vi skal nå målene om bærekraftig utvikling og unngå en omfattende og alvorlig naturkrise.

– Globale avtaler som FNs Naturavtale (GBF) og FNs bærekraftsmål fremmer inkludering i verdisetting av natur, men fortsatt så er det et snevert utvalg av markedsbaserte verdier som prioriteres av beslutningstagere har Unai Pascual uttalt, leder for studien og professor ved Basque Centre for Climate Change. 

Studien baserer seg på Naturpanelets rapport om verdier og verdsetting av natur fra 2022, hvor Pascual var en av lederne. Studien sammenstiller data fra denne rapporten og fremhever de viktigste funnene.

Involvere befolkningen i avgjørelser om natur

Et hovedbudskap i studien er at vi trenger språk og begreper som gir oss grunnlag for en mer helhetlig verdivurdering av natur. Studien presenterer et slikt begrepsapparat, og viser at det allerede finnes et stort spekter av metoder som kan synliggjøre mangfoldet i hvordan mennesker verdsetter natur. 
 – Vi har altså verktøyene for å fange opp disse verdiene. Det vi mangler er systemer for å ta hensyn til dem når beslutninger fattes, sier Vatn.

– Metodene blir nå i liten grad benyttet av politikere eller andre viktige beslutningstagere.

I studien identifiseres ulike måter å få til endring i hvordan natur vurderes i politikk og beslutningsprosesser. Blant annet må befolkningen inkluderes mer direkte i beslutninger, slik at man kan redusere hvor mye de snevre interessene får bestemme, og for å få mer bredde i vurderingene. I Norge er f.eks. utbygger selv bestilleren av konsekvensutredninger.

– Flere norske forskere råder til å bryte dette båndet mellom utbyggere og utreder. Slik kan naturverdier vurderes mer nøytralt, og ikke bare vektlegge utbyggers egeninteresser, sier Barton.

I den grønne omstillingen vi må gjennom må rammeverket for forvaltning av natur gjennomgås og oppdateres. Det innebærer institusjonelle endringer og normendringer.

– For å oppnå nye fremgangsmåter i verdisetting av natur må vi endre lovene og reglene som setter rammer for beslutninger og rettighetsavveininger. Vi vil også måtte redefinere begreper som «utvikling» og «velstand». Slik kan vi løse utfordringer med tap av naturmangfold og endring av klima, sier Vatn.

Les artikkelen på nature.com: Diverse values of nature for sustainability

Ti hovedbudskap fra Naturpanelets rapport om naturverdier og verdsetting av natur:Å verdsette naturen riktig er viktig for å løse naturkrisen (arcgis.com)

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: