En natur i balanse er den beste beredskapen vi kan ha. En uberørt skog i ei bratt li beskytter oss mot ras. Intakte myrer kan hindre flom. Insekter sikrer pollinering slik at vi kan høste bær, frukt og grønnsaker. Turer i skog og mark gjør underverk for den psykiske helsa vår, og naturen er verdens mest effektive måte å lagre og binde klimagasser på. Å bevare naturen er å sikre oss for framtida.
Les Årsmeldingen her
En natur i balanse er den beste beredskapen vi kan ha. En uberørt skog i ei bratt li beskytter oss mot ras. Intakte myrer kan hindre flom. Insekter sikrer pollinering slik at vi kan høste bær, frukt og grønnsaker. Turer i skog og mark gjør underverk for den psykiske helsa vår, og naturen er verdens mest effektive måte å lagre og binde klimagasser på. Å bevare naturen er å sikre oss for framtida.
I 2050 skal verden ha mer natur enn vi har i dag. Mer skog, større myrområder, og flere insekter. Dette er målet i FNs globale naturavtale, som Norge har forplikta seg til. Likevel bygger vi ned stadig mer natur. Mange av de politiske vedtakene om nedbygging, blir tatt uten at arealene er undersøkt skikkelig. Dette har NINA tydelig vist i samarbeid med NRK i nettdokumentaren «Naturen vi ofret med øynene lukket».
I 2024 la Regjeringen fram stortingsmeldinga «Bærekraftig bruk og bevaring av natur», som er Norges handlingsplan for å nå målene i Naturavtalen. For å gjennomføre planene, trenger vi og verden nye miljøløsninger. Løsninger som hindrer naturtap og utryddelse av arter, og løsninger for å restaurere natur. Og for å finne slike løsninger, trengs kunnskap.
NINA produserer slik kunnskap hver dag. Ett eksempel er den digitale håndboka om naturbaserte løsninger, som vi utvikla sammen med andre nordiske samarbeidspartnere. Dette er løsninger som tar vare på naturen, samtidig som naturen blir i stand til å gjøre jobben sin. Det kan for eksempel være ei grøfta myr som restaureres. I tillegg til å se ut som ei naturlig myr, binder den CO2 og forebygger flom ved å holde på vann. I håndboka gir vi konkrete råd om hva, hvor, hvorfor og hvordan man kan lage slike naturbaserte løsninger.
Forskningssenteret HydroCen ble avslutta i 2024, og planlegginga av det nye senteret, RenewHydro, starta. Her samarbeider vi med brukerne og andre forskningspartnere og finner konkrete miljøløsninger for kraftprodusentene. Fornybar energi er et kjerneområde i NINA, og vi har en viktig posisjon som den fremste forskningsinstitusjonen innen natur, klima, biodiversitet og samfunn.
Det er mange faktorer som må spille sammen for at kunnskap skal bli tatt i bruk. Kunnskapen må være relevant og konkret, den må være tilgjengelig for de som trenger den, og forskningen må være uavhengig og holde høy kvalitet. Kvalitet og integritet er to av NINAs verdier, og effekten av godt arbeid gir oss høy tillit i samfunnet.
I NINA har vi mange flinke folk, fra de unge og nyutdannede, til de godt voksne og erfarne. En tredel av våre ansatte har utenlandsk opprinnelse, med bakgrunn fra 33 ulike land. Våre ansatte deltar i en rekke internasjonale organer og nettverk på vegne av NINA.
Også i 2024 vokste virksomheten vår, både i antall ansatte, antall prosjekter og i omsetning.
Det er stor etterspørsel etter NINAs kunnskap, og vi får stadig tilslag på viktige prosjekter som handler om bærekraftig bruk av arealer. I Akershus skal vi kartlegge arealer som er ødelagt eller nedbygd, og som kan være egna til restaurering. Det kan være ei grøfta myr, gjengrodd kulturlandskap, eller områder som er tatt over av fremmede arter. Gjennom denne kartlegginga utvikler vi kunnskap om hvilke typer arealer som er mulig å restaurere. Denne kunnskapen kan kommunene bruke når de skal planlegge bruk av arealer, slik at alle drar i samme retning – mot å oppfylle målene i Naturavtalen.
Norge skal huse både vill natur, mennesker, beitedyr og næringsutvikling. For å finne gode løsninger for sameksistens må vi også ha grunnleggende naturkunnskap om økosystemer, arter, bestan - der og hvordan artene bruker arealene. Et eksempel er villrein, en art som bruker store arealer og stadig utfordres av menneskenes aktiviteter. NINA bidrar med spesifikk kunnskap om reinens are - albruk og behov, og med tiltak som tar hensyn til villreinen.
Kunnskapen vi forsker fram må deles på tvers av sektorer. Det er i skjæringspunktet mellom ulike departementer, og mellom privat og offentlig sektor, at miljøutfordringene må løses. Vi i NINA legger vekt på godt samarbeid med alle som trenger kunn - skap og løsninger, og gjennom dette samarbeidet bidrar vi til at kunnskapen blir tatt i bruk. Jeg vil takke styret og alle ansatte for godt samarbeid og stor innsats i 2024.
Norunn S. Myklebust
Adm. direktør