Nyheter

 

Sjekk hvordan rypehøsten blir på Hønsefuglportalen

Publisert: 7. september 2017
Tekst: Camilla Næss

Det går mot et dårlig rypeår lengst nord i landet, mens det er betydelig bedre mange steder lenger sør. Det er det generelle bildet som tegner seg etter at årets hønsefugltakseringer er gjennomført.

Sjekk hvordan rypehøsten blir på Hønsefuglportalen
Sjekk rypehøsten på Hønsefuglportalen: http://honsefugl.nina.no. Foto © Jon Atle Kålås/NINA

Hønsefugltakseringene har blitt en årviss begivenhet, og siden 2013 har dette arbeidet blitt koordinert gjennom Hønsefuglportalen. Ved hjelp av stående fuglehunder takseres det ryper og skogsfugl langs forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet. På grunnlag av data fra takseringene beregnes antall fugl per kvadratkilometer i hvert område. Hønsefuglportalen har siden den startet opp økt i omfang hvert år og det er få om noen som kan vise til et så omfattende registreringsarbeid for overvåkning av hønsefugl.

Det meste av dataene fra disse takseringene registreres og lagres i Hønsefuglportalen, hvor interesserte kan gå inn å sjekke resultatene nå i september.

Tall fra Hønsefuglportalen

I perioden 01.08.2017 til 01.09.2017 er det:

  • Taksert 180 områder i 86 kommuner
  • Taksert 2561 linjer, i alt 7816 km
  • Gjort 6292 observasjoner
  • Sett totalt 30143 ryper (lirype og fjellrype)

–Det er en formidabel innsats som legges ned, og et slikt prosjekt ville aldri kunne blitt gjennomført uten en betydelig mengde frivillig innsats. Dette prosjektet er et godt eksempel på hva man kan få til når det er mange som drar i samme retning, sier Erlend B. Nilsen, prosjektleder for Hønsefuglportalen.

Det solide arbeidet vekker oppmerksomhet også utenfor Norge.

–Systemet som er bygget opp her er unikt i verdenssammenheng, og vi får mange henvendelser fra utenlandske kollegaer som vil vite mer om takseringen og Hønsefuglportalen.

Dårlig rypeår i nord, variert i sør

Lars Rød-Eriksen (NINA), Marius Kjønsberg (HINN) og Bjørn Roar Hagen (NORD) har i år analysert de innkommende dataen for Fefo, Statskog, Fjellstyrene og en rekke private rettighetshavere og oppsummerer årets resultater slik:

Finnmark og Troms har i år veldig lite ryper og resultatene fra Nordland er også dårlige, men ikke vesentlig dårligere enn sist år. Deler av Nordland er omlag som foregående år mens andre deler av Nordland er litt bedre.

Nord-Trøndelag og de nordligste delene av Sør-Trøndelag er på nivå med fjoråret med noen lokale variasjoner. Det kan se ut til at jo lengre sør i Trøndelag jo bedre blir produksjonen.

Flere steder i Sør-Norge har en tydelig oppgang fra i fjor og en god kyllingproduksjon. Det varierer noe, men spesielt i indre deler av Sør-Trøndelag og Hedmark mot svenskegrensa ser det bra ut. Innover i landet er det omtrent på høyde med fjoråret.

I Oppland er variasjonen større og generelt litt lavere produksjon. Det gir større forskjeller også i tetthet, hvor de midtre delen av Oppland har til dels svak produksjon og lave tettheter. Men, også i Oppland er det flere steder som har en oppgang.

Lengre sør og vestover i landet er det flere områder som har en god oppgang fra i fjor med en relativt bra kyllingproduksjon, men litt i underkant av de beste områdene øst i Hedmark og Sør-Trøndelag.

Generelt vil det oppleves som et middels rypeår, men flere steder oppleves som bra med rype takket være en relativt god produksjon. Variasjonene er store nasjonalt, men også lokalt er det store forskjeller. Det er viktig å merke seg at denne beskrivelsen er en sammenlikning med de foregående årene, og ikke gjenspeiler noen større oppgang i rypebestanden.

For skogsfuglbestanden er det mange steder på linje med fjoråret, men flere områder i Oppland og Hedmark ser ut til å ha en oppgang fra i fjor.

På Statskog sine terreng i Njardarheim har det vært en økning i rypebestanden sammenliknet med fjoråret. Tilsvarende økning er registrert for flere områder i Sør-Norge i år.

Fokus på kvalitet

For å samle inn data over hele landet i så stor skala er prosjektet helt avhengig av frivillig innsats fra de mange aktive jeger- og fiskerforeningene og fuglehundmiljøene rundt om i landet.

–Vi er meget godt fornøyd med den innsatsen som legges ned, sier Erlend B. Nilsen. Samtidig er vi også bevisste på at det er viktig at gjennomføringen i felt følger de protokoller vi har utarbeidet.

For å sikre at alle taksørene følger samme rutiner vil prosjektet ha et ekstra fokus på kursing av taksørene i årene som kommer. I tillegg jobbes det med utvikle en app for mobiltelefoner som vi håper vil være klar til bruk under neste års takseringer.

–Denne appen vil både lette jobben for taksørene fordi de kan registrere sine data mens de er ute og takserer, og vil lette kvalitetssikringen av dataene.

Dette er Hønsefuglportalen

Gå til Hønsefuglportalen

Hønsefuglportalen er en webportal for registrering og håndtering av data fra taksering av liryper og skogsfugl i Norge. Portalen skal ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus samt dekke behov innenfor forskning og offentlig forvaltning.

Det er de årlige hønsefugltakseringene som ligger til grunn for bestandsestimatene. Takseringen foregår i august med stående fuglehund, hvor fugl registreres langs takseringslinjer. Basert på denne informasjonen kan man beregne kyllingproduksjonen og antallet hønsefugl innenfor et bestemt areal.

Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Høgskolen i Innlandet (HINN) og Nord Universitet (NORD) ansvarlig for faglig utvikling og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshaverne i forkant av jakta.

Kontakt

Erlend B. Nilsen, prosjektleder for Hønsefuglportalen og seniorforsker i NINA

Lars Rød-Eriksen, stipendiat i NINA

Marius Kjønsberg, Høgskolen i Innlandet (INN)

Bjørn-Roar Hagen, NORD universitet

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: