Hva er et tre verdt for byen din? Nye kartleggingsverktøy gir fire kommuner svar – og kan hjelpe oss å planlegge bedre bymiljøer.
Foto: saiko3p / Adobe Stock.
Trær i byen gjør oss mange tjenester. I sommer fungerte de som grønne «kjøleelementer» i varmen. Men de bidrar også til å ta unna vann når det regner, skjermer for vinden, hindrer skred og lagrer karbon. Trær er derfor svært nyttige i et klima i endring. Samtidig renser de lufta, er hjem for andre arter, og bidrar til trivsel og helse – både fysisk og psykisk.
Gjennom å kartlegge og verdsette bytrær, kan vi planlegge bedre løsninger for helse, klima og byutvikling.
Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hjulpet kommunene Bærum, Bodø, Kristiansand og Oslo med å synliggjøre bytrærnes bidrag til økosystemtjenester i byen.
– Vi brukte eksisterende data, og viste kommunene metoder som de selv kan bruke for å kartlegge, registrere og verdsette trærne i byene, forteller NINA-forsker David Barton, som har ledet arbeidet.
De testet nye metoder som lot kommunene beregne økosystemtjenester og økonomiske verdier basert på størrelsen på enkelttrær.
Arbeidet er beskrevet i en rapport som siste uka i september ble lagt fram for I front: Kommunenettverket for klimatilpasning.
– Dette er et fantastisk kunnskapsgrunnlag som jeg håper alle som er til stede tar i bruk og deler, sa Hanne Johnsrud. Hun jobbet tidligere med prosjektet i Oslo kommune, og arbeider nå i konsulentfirmaet Asplan Viak.
Kostnadseffektiv kartlegging
Forskerne brukte fjernmåling ved hjelp av laser fra fly for å vise størrelsen på trærne og hvor de befinner seg. Tradisjonelt har trærne blitt kartlagt manuelt, for eksempel gjennom at noen drar ut fysisk og registrerer trærne. Det tar mye tid og kan være vanskelig for eksempel på privat eiendom.
– Tjenestene hvert tre gir byen avhenger i stor grad av totalarealet til bladene i treet, og hvor trekronen står i forhold til vei og bygg, noe vi kan anslå ved å måle størrelsen, høyden og plassering på trekronen fra luften, sier Barton.
Når trekronen var kartlagt og lagt inn i en kartdatabase, beregnet forskerne verdien av økosystemtjenestene trærne gir ved hjelp av en modell med navnet i-Tree-Eco. Dette kan kommunenes fagfolk også gjøre selv.
– Dette er et kostnadseffektivt alternativ eller supplement til de tradisjonelle metodene å kartlegge bytrær på, særlig for store arealer, sier Barton.
Infografikk synliggjør verdien av hvert enkelt tre
I kartdatabasen som kommunene fikk, kan de gå inn og se økosystemene for hvert enkelt tre sammenfattet i en infografikk. For eksempel viser grafikken hvor mange liter vann det konkrete treet håndterer og hvor mye CO2 det tar opp.
Når verdiene er kartlagt og synliggjort gjennom tall og grafikker, vil det være enklere å argumentere for å sette av penger til å vedlikeholde, restaurere eller etablere trær.
– Det å bruke faktagrunnlag som underbygger formidlingen, har vært viktig i det strategiske arbeidet med å vise verdien av bytrær i Oslo kommune, sier Johnsrud.
Det er også mulig å lage bytre-regnskap for en spesiell kommunal etat eller bedrift.
For Oslo kommune er det blant annet gjort en egen analyse av undervisningsarealer, og verktøyene synliggjør verdien av trær i byens skolegårder.
Bytrærne i Oslo gir oss tjenester for 223 millioner per år
I rapporten finner vi mange flere eksempler på kartlegging og verdsetting av bytrær fra de fire kommunene, og oversikt over kart, databaser og metoder.
Kart over trekroner viser stor variasjon mellom byer og bydeler.
Andelen boligbygg som har minst tre trær innenfor en avstand på 15 meter er henholdsvis 76 % i Bodø, 49 % i Bærum, 55 % i Kristiansand og 96 % i Oslo.
Av de fire byene er det Oslo som har størst trekronedekke, med 34 %. Men dette er tallet når hele byen sees under ett. Går vi ned i enkelte nabolag i byene, er det store forskjeller og betydelige områder med trekronedekke under 15%. Økosystemtjenestene og folkehelsefordelene som bytrærne leverer, er ikke likt fordelt.
Forskerne har modellert utvalgte økosystemtjenester og verdien av disse: Karbonopptak og -lagring, overvannshåndtering, luftrensning og energibesparelse og redusert CO2-utslipp fra bygg som en følge av temperaturregulering.
Når vi setter en kroneverdi på bare et utvalg av disse tjenestene, ser vi at bytrærne som er kartlagt i foreksempel Oslo bidrar med økosystemtjenester til en verdi på 223 millioner kroner per år.
Selv uten å knytte en kroneverdi til trærne, har kartlegging av trekronens størrelse verdi i seg selv. Når etablerte trær skades eller fjernes, må vi plante flere nye trær for å kompensere for tapet av økosystemtjenestene. Ett etablert tre erstattes altså ikke uten videre av å plante ett nytt. De etablerte trærne har større trekroner og gir oss mer levemiljø for andre arter, svalere utsikt og mer CO2-opptak, luftrensing og reduksjon i overvann enn de nye, mindre trærne.
– Treslag, plassering og beregning av samlet størrelse på trekronene er mer nøyaktig enn bare å telle antall trestammer når vi skal erstatte trær, sier Barton.
Verktøyene finnes, men er foreløpig ikke tatt i bruk
Ingen av kommunene som fikk bistand fra forskerne har så langt tatt i bruk verktøyene i noen utstrakt grad.
Men at dette arbeidet bør få mer oppmerksomhet, var Hanne Johnsrud ikke i tvil om. Hun så også nytten av verktøyene på konsulentsiden:
– Her får du tallgrunnlag, kart og infografikk som du kan bruke direkte eller bygge videre på. Her har du alt du kan ønske deg for å underbygge formidling om betydningen trærne har for byen!
Når vi knytter en pengeverdi til trærne, blir det lettere å synliggjøre verdien til trærne i politiske beslutninger, og dermed å prioritere å ta vare på dem.
– Vi vil bistå kommunene i å bruke verktøyene og dataene og håper flere vil utforske mulighetene som ligger i disse, avslutter Barton.
Les også: Trær i byen gjør hetebølger mer levelige
Les rapporten: Kartlegging og verdsetting av bytrærs betydning for økosystemtjenester i Bodø, Bærum, Kristiansand og Oslo. Trekroner-prosjektet
Kontakt: David Barton