Klimaendringer er i ferd med å endre innsjøene på den nordlige halvkule. Ny forskning viser at konsekvensene blir størst i Arktis, der innsjøenes biologiske prosesser forstyrres.
Tidlig vår ved Sandelvvatnet i Målselv. Foto: Vegar Seljestokken/NINA
Studien, ledet av forskere fra USA, Canada og Norge, bruker sollys, is og snø i sine modeller for å avdekke hvordan varmere vintre endrer balansen mellom lys og temperatur, som igjen driver innsjøenes økologiske prosesser.
Etter hvert som vintrene blir kortere, blir kunnskapen om innsjøenes funksjon under isen stadig viktigere. Isens tykkelse, snødybde og tidspunkt for islegging og isgang avgjør hvor mye lys som når vannet, og dermed potensialet for fotosyntese og aktivitet i næringsnettet.
Endringer i produktivitet og næringsnett
Studien viser at innsjøer på høye breddegrader, som i Arktis, er langt mer følsomme for endringer enn innsjøer lenger sør.
– I Nord-Norge og andre arktiske områder er mange innsjøer fortsatt isdekte langt inn i midnattssolperioden. I slike innsjøer kan produksjon under isen bidra vesentlig til næringsnettet, men dette kan påvirkes negativt av økt snødekke. Mindre is derimot, kan gi gunstige forhold for økt produksjon, sier forsker Amanda Poste ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Etter hvert som oppvarmingen fortsetter, kan mer overlapp mellom sol på isfritt vann og økt vanntemperatur gi økt biologisk produktivitet, men også endre forholdet mellom byttedyr og rovdyr under vannoverflaten.
En global innsats for å forstå islagte innsjøer
Funnene gir et nytt rammeverk for å forutsi hvordan klimaendringer vil påvirke innsjøer verden over. Forskerne samarbeider nå med dusinvis av internasjonale partnere for å utvide vinterovervåkingen av innsjøer og bedre forstå fremtidige trender.
Amanda Poste ved NINA skal følge opp disse spørsmålene som norsk partner i et nylig finansiert NordForsk-prosjekt: Arctic freshwater food systems: Influence of warming winters and increased snow cover (FROST, 2025–2029).
Les artikkelen her
Kontakt: Amanda Poste