Resultatene fra et forskningsprosjekt på Fosen viser at de fleste kongeørnene tok få lam i løpet av beitesesongen, og at en høy tetthet av kongeørn ikke nødvendigvis innebærer høye lammetap. Å felle kongeørn er i tillegg forventet å ha kortsiktig effekt på lammetapet ettersom nye ørner raskt fyller det tomrom som blir etter de som tas ut.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fulgt seks kongeørner på Fosen i Trøndelag med GPS-sendere og sjekket hva de har spist og hvor ofte. På menyen sto mye småvilt, som hare og rype, men også sau, reinsdyr, rådyr og elg.
Tror du at kongeørner kun oppholder seg i de områdene du ser dem? NINAs forskere på Fosen i Trøndelag oppdaget at ungørner de merket med GPS-sender gjerne fløy på kryss og tvers av landet. Både Sogn, Røros og Finnmark fikk besøk.
DNA er mye diskutert i rovviltdebatten i Norge. Rovdata har derfor lansert en ny film og nettside som forklarer hvordan DNA brukes til å overvåke de store rovdyrene og kongeørn i landet.
Det er gått ti år siden Rovdata ble lansert 30. november 2010 med et fagseminar på Rockheim i Trondheim. Målet var å styrke rovviltovervåkingen i Norge. Siden den gang har vi jobbet for å levere presise bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge.
NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.Følg oss på: