NINA-forskere har utviklet en DNA-basert metode som har revolusjonert overvåkingen av insekter i Norge. På to år har de funnet minst 16 000 arter, og over 400 av dem er aldri før registrert her i landet.
Reisa Sør kan bli et knutepunkt for fjellreven i nord. Tidlig i februar ble 25 valper satt ut på fem ulike hi, for at fjellreven skal etablere seg i området og etter hvert spre seg videre på Nordkalotten.
Grasrotforskere kan bidra til å styrke lokalsamfunnenes tillit til forskning på rovdyr. Forutsetningen er at grasrotforskerne får mulighet til å formidle erfaringer og resultater på uformelle arenaer i nærmiljøet.
Kombinasjonen kamerafeller og jaktstatistikk gir oss muligheten til å overvåke bestanden av villsvin i Norge de kommende årene.
Elgbrems og andre parasitter kan komme til å øke i forekomst i Skandinavia. Noe av årsaken er kombinasjonen høy tettet av hjortedyr og klimaendringer.
Eksisterende sperregjerder i Nordfjella sone 1 er ikke nok for å hindre rein i å vandre mellom ulike områder. Det viser en ny studie hvor viltkameraer er brukt til å overvåke strekninger med gjerder.
Antall rein som lever i et område har mye å si for størrelsen dyrene oppnår. Det bekrefter en ny vitenskapelig studie, som dermed tar livet av myten om at sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekter er svak.
Hjortejakta er i gang for fullt, og snart er elgen i siktet. Hvilken avskytingsstrategi bør forvaltningen velge for å oppnå det målet de har satt seg?
Fri avskyting av hjortekalv ga økt uttak i to av tre forsøkskommuner det første året. Med hjortejakta er prosjektet FriKalv i gang igjen i Kvinnherad, Aurland og gamle Flora kommune.
Havisen rundt Nordpolen smelter og gjør stadig større områder tilgjengelige for fiske. Forskerne frykter at trålingen kan komme til å renske deler av de artsrike områdene for liv.
Det er allerede fanget minst 70 000 pukkellaks i Norske elver i 2021, og ennå er ikke sesongen over. Dersom utviklingen de siste åra fortsetter, vil pukkellaks på sikt kunne bli den dominerende laksefisken i elvefangstene i det nordligste fylket vårt i oddetallsår.
Det ble et fruktbart år for fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet. Samtlige seks par ynglet, og 30 valper løper nå rundt og gjør revestreker.
Hvor mange elgkalver blir født, og hvor mange av dem dør i perioden fram til jaktstart? Å finne svarene er blant målene i NINAs merkeprosjekter på elg.
Hva gjør du hvis villreinen i siktet har en radiosender rundt halsen? Det er fullt lovlig å trekke av, men forskerne bak merkeprosjektet på Hardangervidda ser helst at akkurat disse dyrene spares.
Satsingen på fjellreven på Hardangervidda ser endelig ut til å bære frukter. Så langt i år er det registrert 12 ungekull med totalt 76 valper, som er det beste resultatet på årtier i dette området.
Hva skjer med laksesmolten når den forlater elvene og vandrer til havs? Tråling etter gode svar viser at Norskehavet er et viktig oppvekstområde for laksen.
Den økologiske tilstanden i norske skoger er betydelig lavere enn tilstanden i intakt naturskog. Det viser den første nasjonale vurderingen som er gjort av skogens tilstand her i landet.
Måkene flytter til byene for å finne mat. Likevel er det lurest å la være å mate dem.
DNA kan bli ABC for å finne ut hvor mye røye det er i innsjøene på Svalbard. Hemmeligheten ligger i å måle konsentrasjonen av røyas arvestoffer (DNA) i noen liter vann, og det er både enkelt og billig å samle inn prøvene.
Den arktiske tundraen trues av klimaendringer – mer enn andre landområder på kloden. Temperaturøkningene forventes å gi store og uforutsigbare konsekvenser for økosystemene. Ny rapport viser at dette stiller nye krav til både overvåkning og forvaltning.
Norge har stadig flere svin på skogen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er i ferd med å etablere et system for å overvåke bestanden av villsvin.
De strenge miljøkravene ble en styrke for prosjektet da Kartverket bygde ny forskningsstasjon i Ny-Ålesund.
Sannsynligheten for at du skal bli angrepet av ulv er over null, men altfor liten til at den kan beregnes.
I 2020 ble 22 527 hjortedyr testet for skrantesjuke, og myndighetenes mål om testing av 22 000 hjortedyr ble dermed nådd. Det er god oppslutning rundt prøveinnsamlingen, men fortsatt kan en del av prøvene merkes bedre.
Stadig flere hyttefolk og turister besøker og bruker tid i norske fjellområder. På Hardangervidda har særlig antall dagsturer økt voldsomt de siste tiårene.
Lurer du på om en laks er redd eller sulten? Ved hjelp av en ny metode kan forskerne lytte etter signaler hvor laksen forteller hvordan den har det.
Ny teknologi skal gjøre det lettere å planlegge hvordan arealene i verdensarvområder kan utvikles og forvaltes på en bærekraftig måte. NINA-forskere har en sentral rolle i millionprosjektet Twin Fjord.
De egna leveområdene for bjørn i Midt-Norge er store nok til å nå bestandsmålet på tre ungekull i året. At en stor andel av de egna områdene ligger nær Sverige, hvor det jaktes mye bjørn, gjør det vanskelig å nå målet.
Villrein, elg og hjort på og rundt Hardangervidda og nordre deler av Setesdal villreinområde skal merkes med GPS-sendere. Hensikten er å kartlegge hvordan hjortevilt bruker områdene, blant annet som grunnlag for å redusere risikoen for spredning av skrantesjuke.
Tolv valper er satt ut for å lage nye revestreker i det gamle fjellrevområdet Reisa Sør. Håpet er at fjellrevene både skal etablere seg og spre genene grenseløst til andre bestander på Nordkalotten.
Fjellreven i Norge hadde et fruktbart år i 2020, til tross for lite smågnagere. Totalt ble det dokumentert 43 valpekull.
Naturrestaurering er resepten doktor Dagmar Hagen foreskriver for å bekjempe klimaendringer og stoppe tapet av biologisk mangfold. Medisinlista får du på Naturrestaureringskonferansen 18. og 19. januar.
Elvemuslingen går sterkt tilbake på grunn av oss mennesker. For å redde den sårbare arten er det ikke nok å sette inn tiltak akkurat der muslingene står, vi må vurdere tilstanden i hele nedbørfeltet.
1. september begynner hjortejakta. Samtidig går startskuddet for forsøksprosjektet med fri avskyting av hjortekalv i tre kommuner på Vestlandet.
NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.Følg oss på: