NINA-forskere har undersøkt hvordan fugl kan bli påvirket av vindkraft til havs i 20 norske havområder. Resultatene viser at konsekvensene for fugl varierer mellom områdene, og at de blir mer alvorlige hvis mange områder bygges ut. Foto: Oskar Bjørnstad
Forskerne har undersøkt hvordan fugl, flaggermus og insekter kan bli påvirket av vindkraft til havs i 20 norske havområder. Resultatene viser at konsekvensene for fugl varierer mellom områdene, og at de blir mer alvorlige hvis mange områder bygges ut.
NINA-rapportene har samlet kunnskap, metoder og forskning som grunnlag for en strategisk konsekvensutredning som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort på vegne av Energidepartementet. NVE har vurdert 20 områder som kan være egnet for havvind.
Viktige områder for sjøfugl og vannfugl
Fugl er delt i to grupper i utredningen: 1) sjøfugl (fugler som tilbringer hele året i det marine miljøet) og vannfugl (fugler som kun tilbringer deler av året i det marine miljøet) og 2) trekkfugl. For sjøfugl og vannfugl er konsekvensen av utbygging høyest i området Nordavind B (utenfor Finnmark), Vestavind A (utenfor Stad) og Vestavind F (utenfor Utsira).
– Det er viktige kolonier i nærheten av disse områdene, og områdene betyr mye for sjøfugl og vannfugl både i og utenfor hekketiden. Utbygging av havvind her vil berøre både norske og utenlandske bestander, sier prosjektleder i NINA, Børge Moe.
Forskerne konkluderer med at en eventuell utbygging vil ha lavest konsekvens for sjøfugl og vannfugl i Sørvest-områdene (sørvest i Nordsjøen).
Trekkfugl påvirkes mest i sør
For trekkfugl er konsekvensen høyest i området Sønnavind A (utenfor Lindesnes) og Sørvest-områdene.
– I disse områdene er det mange fugler på trekk om våren og høsten mellom Norge og kontinentet, sier seniorforsker Roel May i NINA.
Forskerne har brukt ulike metoder for å hente inn data for de forskjellige gruppene av fugl. Det har gjort det krevende å sammenligne konsekvens mellom fuglegruppene. Analysene på trekkfugl ble basert på data fra ringmerking.
Trenger mer og bedre data
– Ringmerkingsdata har begrensninger. Både sporingsstudier og bruk av radarsystemer kan bedre datagrunnlaget på trekkfugl, sier May.
Analysene på sjøfugl og vannfugl bygger på et stort datagrunnlag som kommer fra overvåkings- og kartleggingsprogrammene SEAPOP og SEATRACK. Men fortsatt er det behov for mer kunnskap. I rapporten foreslår forskerne tiltak for å innhente nye data og utvikle nye analyser på eksisterende data.
– Vindkraft til havs kommer i sjøfuglenes leveområder. Derfor er det viktig å styrke datagrunnlag fra sjøfuglovervåking med kartlegging av bestander og sporing av individer, sier Per Fauchald, seniorforsker i NINA og nasjonal koordinator for SEAPOP.
Konsekvensen for flaggermus og insekter ble satt til «ukjent» i alle utredningsområdene. Det skyldes at det finnes lite kunnskap om flaggermus og insekter til havs.
Bør se på utbyggingen samlet
Forskerne advarer mot å betrakte utredningsområdene hver for seg. Grunnen er at den samlede konsekvensen for nasjonale bestander øker når større arealer og flere områder bygges ut.
– Å bygge ut for totalt 30 GW i alle de 20 områdene vil sannsynligvis ha alvorlige konsekvenser for nasjonale bestander av sjøfugl og vannfugl, sier Moe.
Del 1 av konsekvensutredningen fra NVE ble publisert i 2024 og omhandlet de tre første områdene. Del 2 er nylig publisert og omhandler de 17 øvrige områdene. NINA-rapportene inngår i den strategiske konsekvensutredningen.
Kontakt:
Børge Moe
Per Fauchald
Roel May
Les rapportene
Fagutredning for virkninger av havvind på fugl, flaggermus og insekter i 17 utredningsområder i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet
Fagutredning for virkninger av havvind på fugl, flaggermus og insekter i tre utredningsområder i Nordsjøen: Sørvest F, Vestavind F og Vestavind B
Les Strategisk konsekvensutredning