Nyheter

 

Slaktevekt henger sammen med reintetthet

Publisert: 5. november 2021
Tekst: Jørn J. Fremstad

Antall rein som lever i et område har mye å si for størrelsen dyrene oppnår. Det bekrefter en ny vitenskapelig studie, som dermed tar livet av myten om at sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekter er svak.

Slaktevekt henger sammen med reintetthet
– Våre funn bekrefter at det en sterk sammenheng mellom reintall og slaktevekter, sier seniorforsker Torkild Tveraa i NINA. Foto: Manuel Ballesteros, NINA

Slaktevekter har i en årrekke vært brukt som en viktig indikator for dyretetthet og beitetrykk, og lave slaktevekter var et sentralt argument for å redusere reintallet i Finnmark. En studie som nylig ble publisert av forskere fra UiT-Norges arktiske universitet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) bekrefter at slaktevekt og tetthet av rein henger nøye sammen.

Sådde tvil om regulering av reintall

Bakgrunnen for studien er at en forskergruppe ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har gått ut med at sammenhengen mellom slaktevekter og tetthet av rein er ubetydelig. De sådde samtidig tvil om slaktevekter er en egnet indikator på reinens næringssituasjon, og dermed om forvaltningens regulering av reintallet i Finnmark har vært fornuftig.

Dette budskapet ble presentert i artikkelen «Productivity beyond density: A critique of management models for reindeer pastoralism in Norway» som ble publisert i 2020. Sammen med publikasjonen ble dataene fra studien tilgjengelige.

Fremstilte egne analyser mangelfullt

– Vi ønsket å forstå hvorfor de kom til en annen konklusjon om effekten av reintall på slaktevekter enn hva som har vært vist tidligere. Våre funn viser at NMBU-forskerne har gjennomført og fremstilt sine egne analyser så de framstår feil og mangelfulle, sier seniorforsker Torkild Tveraa i NINA.

NMBU-forskerne skriver at de har brukt det samme datasettet som Reindriftsforvaltningen (nå Landbruksdirektoratet) opprinnelig brukte når de vurderte sammenhengen mellom reintall og slaktevekter. Dette omfattet reinbeitedistrikter (siida/sijte) fra både Øst- og Vest-Finnmark. I tillegg utvidet de datamaterialet fra å kun inkludere årene 1998-2000 til å omfatte alle år til og med 2012.

Utelot data fra Øst-Finnmark

– Det viser seg imidlertid at de har utelatt data fra Øst-Finnmark reinbeiteområde. I vår studie har vi fulgt den opprinnelige protokollen for inkludering av data, som omfatter reinbeitedistrikter (siida/sijte) både fra Øst- og Vest-Finnmark. Våre funn bekrefter at det en sterk sammenheng mellom reintall og slaktevekter, sier Tveraa.

Fordreier fakta

Vitenskapelige artikler kan selvfølgelig også inneholde feil. Det som er spesielt med denne artikkelen, er at det var så mange feil og feiltolkinger. Blant annet gir NMBU-forskerne også et inntrykk av at det som publiseres om rein i vitenskapelige journaler innen økologi primært ser på effekter av reintetthet, mens klimaeffekter blir oversett.

– Faktisk er effekter av klima et av de feltene det forskes mest på når det gjelder rein, avslutter Tveraa.

Resultatene fra NMBU-forskerne inngikk i faggrunnlaget til i Stortingsmelding 32 (2016-2017) «Reindrift Lang tradisjon – unike muligheter».  

 

Les artikkelen Unfounded claims about productivity beyond density for reindeer pastoralism systems

Kontakt: Torkild Tveraa,NINA

Audun Stien, UiT-Norges arktiske universitet

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: