En rask titt på et ungekull bidrar til å gi forskerne viktige data for å beregne hvordan bestanden av villsvin utvikler seg i Norge.

Vaksine skal beskytte fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet mot fire sykdommer som kan føre til alvorlig sykdom og død for den sterkt truete arten.

Genbanker blir viktigere enn noen gang for å bevare mangfoldet i villaksens gener. Å fryse ned melke er den mest effektive metoden, slår ekspertgruppe fast.

Ny forskning gir bedre oversikt over hvor mye tamrein en bjørn faktisk spiser, og hvilke bjørner som gjør skade. Kunnskapen gjør det mulig å beregne erstatningen for drepte tamrein mer presist.  

Smittsomme sykdommer kan skape uforutsette problemer for fjellreven. Nå har forskere kartlagt virus, bakterier og parasitter som utgjør en trussel mot bestandene i Fennoskandia.

Hvert 20. minutt kan NINA-forsker Neri Horntvedt Thorsen se hvor de GPS-merkede rådyrene befinner seg i landskapet. Det gjør det enklere å kartlegge hvordan rådyr kan krysse veien uten å bli påkjørt.

Hvor tar fjellrevene veien etter at de er satt ut i det fri? For første gang er valper satt ut fra Avlsprogrammet for fjellrev utstyrt med GPS. Dataene blir nyttige i arbeidet med å redde den sterkt truete arten i Norge, Sverige og Finland.

Innavlen blant fjellrevene må reduseres for at den sterkt truete arten skal bli i stand til å stå på egne bein i Norge. I vinter settes 29 valper ut på Hardangervidda og i Sylan for å bidra med nye gener i bestandene.

Elgen er snar til å ta i bruk nye viltpassasjer. Forskning viser at skogens konge foretrekker å gå på ei bru over veien, istedenfor i tunnel under.

Seks forskningsinstitusjoner har utviklet et system som forutser konsekvenser av klimaendringer i Arktis. I dag blir det verdensledende forskningssystemet COAT et nytt forskningssenter.

Over 300 fjellrever ble født i norske fjellområder i 2024, men små valpekull bekymrer forskerne. 29 valper fra avlsstasjonen settes ut i vinter for å bidra til å øke variasjonen av gener og redusere faren for innavl.

Arktis gjennomgår drastiske endringer. Det viser en fersk internasjonal rapport, der NINA-forsker Hans Tømmervik og fem andre fra forskningsmiljøet i Framsenteret og Tromsø har bidratt.

Dagens store hjortebukker er på størrelse med forhistoriske små hjortekoller. Mennesker har en finger med i spillet, og det dreier seg ikke om klima.

1,9 milliarder virvelløse dyr og 800 millioner spirer. Det er antall blindpassasjerer som kommer til Norge via hageplanter hvert år. Invasjonen kan koste oss dyrt.

Stamfisken fra genbanken som har levert smolt, yngel og rogn til Vossovassdraget har i høy grad vært innkrysset med rømt oppdrettslaks. Påvirkning fra oppdrettslaks fører til at det kriserammede vassdraget produserer færre villaks.

Hvordan kan sykdommer som afrikansk svinepest og fugleinfluensa true matproduksjonen i Norge? Forskningsprosjektet MEATPOWER skal lete etter løsninger på hvordan vi kan håndtere og forhindre utbrudd av disse sykdommene på en bærekraftig måte.

Den blodsugende parasitten hjortelusflue beveger seg stadig nordover i landet. Nylig ble den oppdaget i Orkland kommune i Trøndelag.

Hvordan kan vi best ta vare på naturen i og rundt nye hytteområder? Et nytt prosjekt med deltakere fra flere fagområder skal gi svar.

Fire av de 34 valpene som er født ved avlsstasjonen for fjellrev i år er døde som følge av smittsom leverbetennelse. Fagfolkene som jobber med fjellrev i NINA iverksatte tiltak umiddelbart, og de har nå god oversikt over situasjonen.

Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.