Fjellreven flyr heller nordover enn til Syden på vinteren. 26 valper er sendt nordover med charterfly og satt ut i Troms og Finnmark. Totalt har Avlsprogrammet for fjellrev bidratt med over 500 fjellrever for å styrke arten i Norge.
I fullt fart ut av kassene: Til sammen 26 fjellrever ble satt ut denne gang, hvorav 8 på Varangerhalvøya og 18 i Reisa Nord, der dette bildet ble tatt. Foto: Kristine Ulvund & Craig Jackson / NINA
Avlsprogrammet for fjellrev har siden 2006 satt ut fjellrever i flere fjellområder. Målet er å reetablere bestanden til det som regnes som et av Norges mest utrydningstruete pattedyr.
Tirsdag denne uken fikk årets fjellrever fra avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal i Trøndelag en noe uvanlig transport til sitt nye hjemmeområde.
På charterfly til Finnmark
Fjellrever fra avlsstasjonen settes ut hvert år i månedsskiftet januar/februar. I år reiste 26 rever med fly fra Værnes til Alta i Finnmark. 18 av dem ble fraktet videre til området Reisa nord for å settes ut, mens 8 rever ble fraktet til Varangerhalvøya.
– For første gang har vi tatt i bruk fly for å få valpene fram. Dette har vi gjort for å unngå en minst 24 timer lang kjøretur fra Oppdal til Alta. Det er best for dyrevelferden, forteller Craig Jackson, seniorforsker i NINA.
– Til sammenligning tar det cirka 2 timer fra Oppdal til Værnes, og deretter rundt 2 timer med fly til Alta. Revene ble satt fri tidlig morgenen etter, onsdag 28. Januar, forklarer han.
(Saken fortsetter under bildet)
Lasting av fly på Værnes, Trøndelag. Foto: Juliet Landrø/NINA
Forventer godt smågnagerår
Områdene i nord er valgt til utsetting fordi det i Indre Troms og nordover er forventet et oppgangsår for smågnagere, som er svært viktige byttedyr for fjellreven. God tilgang på mat er bra for overlevelse og avgjørende for å få fram valper, og kan derfor gi en ekstra boost for bestanden.
Målet er å styrke fjellrevbestandene i området. Det gjør at delbestander knyttes tettere sammen, noe som vil bedre utveksling av gener og motvirke innavl.
Viktig for utviklingen i nord
– Reisa Nord ligger omtrent midt mellom Varangerhalvøya og Indre Troms. Bestanden har utviklet seg positivt de siste par årene, med aktivitet på hi og dokumentert yngling på to hi i 2025. Det er strategisk viktig å styrke bestanden i dette området, fordi flere etablerte individer vil kunne gi flere kull. Dette kan bidra til økt utveksling mellom delbestandene i nordområdene når valpene vandrer ut for å etablere seg, forklarer NINA-forsker Kristine Ulvund.
Derfor er støttefôring også utvidet her, med håp om å lage en vadesteinsbestand som bidrar til økt forflytning av fjellrev og genflyt.
Styrker genetikken
På Varangerhalvøya var det i 2017 kun to individer igjen. Så ble 67 rever satt ut fra avlsprogrammet i perioden 2018–2020, og antallet fjellrever har økt betydelig de siste 6–8 årene. Men den effektive bestandsstørrelsen, som er et mål på hvor genetisk sterk en bestand er, er fortsatt svært lav.
– Selv om delbestanden nå er estimert til nær 50 individer, er bestanden reetablert med valper fra relativt få avlspar. Utsettingen har derfor også som mål å øke den effektive bestandsstørrelsen ved å tilføre nye, ubeslektede individer som har med seg nytt genetisk materiale, fortsetter Ulvund.
Mangeårig innsats har lyktes
Rundt år 2000 var det bare 40-60 fjellrever igjen i hele Fennoskandia, som består av den skandinaviske halvøy, Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland. Det var tydelig at arten trengte hjelp for å overleve.
Årets utsettinger går inn i en mangeårig plan for å styrke bestanden. Prosjektet finansieres av Miljødirektoratet og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
20 år med avl, utsetting og støtteforing med forautomater har vært til god hjelp for fjellreven.
– Totalt har avlsprogrammet satt ut 494 fjellrever, og med årets utsetting av 26 rever i Reisa nord og på Varangerhalvøya, passerer vi 500 utsatte rever. Dette har bidratt til å reetablere fjellreven i flere områder der den var utdødd, og til å styrke bestandene i andre fjellområder, sier Craig Jackson.
Økt fokus på genetisk helse
Framover er målet fortsatt å redde bestanden i Norge, men selv om antallet fjellrever fortsatt trenger å bli høyere, har vi nå et økende fokus på genetisk helse, det vil si nivået av genetisk variasjon og graden av innavl.
Flere delbestander er reetablert ved utsetting av valper fra relativt få ubeslektede avlspar, noe som gir genetiske utfordringer og økt innavl. Avlsprogrammet kan motvirke dette ved å sette ut ubeslektede rever. Les nyhetssaker: Vil knytte fjellrevene i Norge tettere sammen og Disse grepene skal redde fjellreven fra innavl.
Fem av fjellrevene som ble sluppet fri var påført GPS-sendere for å kunne følge revene over grensa til Sverige og Finland. GPS-senderne er finansiert av Interreg Aurora gjennom prosjektet Felles Fjellrev. Foto: Kristine Ulvund & Craig Jackson / NINA
Fakta om fjellreven i Norge:
- I 2025 ble den norske fjellrevbestanden beregnet til å bestå av cirka 300 voksne rever.
- Individene er fordelt på 16 fjellområder rundt omkring i landet.
- Etter at tiltak for å redde fjellreven ble iverksatt ved årtusenskiftet, har bestanden hatt en jevn vekst fram til 2020, med noe utflating fram mot 2025.
- Avlsprogrammet for fjellrev har vært sentralt i bestandsoppgangen de siste 20 årene, med tiltak som utsetting av fjellrev og støtteforing.
- Programmet finansieres av Miljødirektoratet og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
- Årets utsettingsområder omfatter Varangerhalvøya og Reisa nord.
- Et viktig mål er å styrke sammenkoblingen mellom delbestandene. Det er dokumentert betydelig bevegelse mellom delbestander i Nord-Norge de siste fem årene.
- I fjor ble fjellrevene på avlsstasjonen vaksinert for første gang: Fjellreven er vaksinert for første gang.
Kontaktpersoner i NINA:
Les mer om: