Naturrestaureringen etter gruvedriften i Svea og på Lunckefjell på Svalbard er en suksess, slår en fersk evaluering fast.
Bosetting, gruver, industrianlegg og tung infrastruktur er ryddet bort. Etter restaureringen står kun fredete kulturminner igjen. Se før-bilde lenger ned i saken. Foto: Dagmar Hagen/NINA.
Sporene etter hundre år med kullgruvedrift på Svalbard er i ferd med å viskes ut. Dette er den største naturrestaureringen som er gjennomført i Norge.
I perioden mellom 2019 og 2023 fjernet gruveselskapet Store Norske gruver, bosetting, industrianlegg og tung infrastruktur fra de tidligere kullgruvene på Svea og Lunckefjell.Norsk institutt for naturforskning (NINA) var med som faglig rådgiver på naturrestaurering fra start til slutt. Nå får restaureringen skryt i en ny evaluering.
Ferdige før tiden under krevende forhold
Evalueringen viser at prosjektet ble ferdigstilt før tiden, innenfor kostnadsrammene og med høy kvalitet. Rapporten omtaler arbeidet som det mest ambisiøse miljøprosjektet i Norge noensinne.
– Dette viser at det er mulig å gjennomføre svært komplekse naturrestaureringsprosjekter på en effektiv måte, også under krevende arktiske forhold, sier Dagmar Hagen. Hun er forskningsdirektør i NINA, og har vært sentral i prosjektet.
Evalueringen er gjennomført av forskningsprogrammet Concept ved NTNU. De evaluerer jevnlig store statlige prosjekter for å lære av dem i etterkant.
La til rette for naturlige prosesser
Evalueringen trekker fram at restaureringen i Svea ikke er et forsøk på å kopiere et tidligere landskap. I stedet har målet vært å legge til rette for naturlige prosesser, slik at naturen og landskapet kan utvikle seg videre av seg selv over tid.
I prosjektet ble det satt et krav om å velge de enkleste løsningene som la til rette for naturlige prosesser. Evalueringen poengterer at det er kostnadseffektivt å legge til rette for naturlige prosesser, i stedet for å «iscenesette» en kopi av et tidligere landskap.
Før restaureringen. Foto: Dagmar Hagen/NINA.
Viktig å overvåke utviklingen framover
Naturrestaurering er en prosess som tar mange titalls år, og det ferdige resultatet ser vi ikke i dag. Derfor skal området overvåkes i 20 år etter prosjektslutt.
– Systematisk og langsiktig overvåking er viktig for å bygge kunnskap om hva som fungerer godt og mindre godt under ulike forhold. Slik kan vi bli enda bedre til å restaurere natur i framtida, sier Hagen.
I en kronikk i Svalbardposten beskrives prosjektet som et av de mest krevende miljøprosjektene Norge har gjennomført. Det er et eksempel på hvordan det er mulig å tilbakeføre natur i stor skala etter industriell aktivitet.
Les kronikken her: Svea-restaureringen: Slik lyktes Norge med et av sine mest krevende miljøprosjekter (Svalbardposten 25.03.26)
Les evalueringen: Etterevaluering av miljøtiltak i Svea og Lunckefjell (PDF)