Villreinen trenger store, sammenhengende og rolige områder. Den frykter oss mennesker etter å ha blitt jaktet på i flere tusen år, og inngrep og ferdsel i og rundt fjellet har ført til at villreinen ikke lenger bruker mange av de tidligere leveområdene sine. De siste villreinflokkene i Europa lever i Norge, og vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på arten, som nå er truet av både forstyrrelser, sykdom og klimaendringer.    For å forbedre tilstanden til villreinen har regjeringen nylig foreslått å sette av 42 millioner kroner til bevaringstiltak  i 2026. Men vet vi egentlig nok om effekten av tiltakene? 

– Vi vet mye om hvor villreinen beveger seg i fjellet, men for lite om effekten av tiltakene som skal hjelpe reinen, sier NINA-forsker Vegard Gundersen.

Det skal han og kolleger fra NINA, NBMU, NTNU og Telemarksforskning gjøre noe med. De har fått 12.5 millioner kroner av Forskningsrådet til å forske på effekten av både gjennomførte og nye tiltak.

Norsk villreinsenter, Miljødirektoratet, DNT, Moskusguiden og Hafslund Kraft er også med i prosjektet, som skal gå over fire år.

Hvordan påvirker ulike typer tiltak bruken av fjellet?

I prosjektet vil forskerne undersøke effekten av ulike typer tiltak. Dette kan omfatte informasjon og guiding av turgåere, fysiske tiltak som for eksempel å flytte stier, hytter og parkeringsplasser, eller å innføre begrensninger på ferdsel. Besøksforvaltning brukes allerede mange steder og handler om å lede friluftsliv og turisme til områder som er mindre sårbare for villreinen .

– Vi har lange tidsserier med GPS-data som viser hvordan reinen bruker   fjellområdene. Samtidig har vi også data som viser ferdsel i mange av de samme områdene. Vi kan derfor sammenligne data før og etter tiltak for å se hvilken påvirkning de har på både rein og folk, sier Gundersen.

Forskerne vil studere tiltakene i detalj i utvalgte områder, der lokale naturforhold, inngrep og ferdselsformer vil inngå i analysen. NINA-forsker Brage Bremset Hansen har ansvaret for GPS-merking av villrein i Dovre-Rondaneregionen.

– Disse detaljerte studiene gir oss en bedre forståelse av hvordan endringer i infrastruktur og forstyrrelser påvirker reinens bruk av områder og trekkruter. I tillegg kan disse resultatene brukes til å forutsi effekten av liknende tiltak andre steder, forklarer Bremset Hansen.

Lokale erfaringer og syn på tiltakene

Reinen har vært avgjørende for folks overlevelse og bosetting i fjellbygdene i tusenvis av år og har fortsatt stor betydning for lokal kultur, identitet og tilhørighet. 

– I tillegg til å være en del av fjellnaturen så inngår reinen i sosiale, kulturelle og politiske prosesser i samfunnet. Her har forskjellige aktører både lokalt og sentralt ulike verdier, ulik kunnskap og ulike praksiser knyttet til reinen og fjellet, sier Stine Rybråten, forsker i NINA. 

I prosjektet vil hun sammen med kolleger se nærmere på hvordan aktørene er involvert i tiltakene for å bedre situasjonen for reinen, hvordan makten de ulike aktørene har er brukt inn i beslutningene som tas, hvordan oppslutningen om de foreslåtte tiltakene er og hvordan alternative tiltak er vurdert i prosessen. 

– Dette vil kunne si oss noe om tiltakenes legitimitet, og vi vil kunne vurdere konsekvensene av eventuelle alternative tiltak, sier Rybråten.
Forskerne ønsker også å se hvordan lokal kunnskap om reinens bruk av fjellet gjennom inngående kjennskap til både arten og lokale forhold kan bidra utfyllende til forskningen .   

– Målet med prosjektet er å produsere solid kunnskap om effektene ulike forvaltningstiltak for bevaring av villreinen har på både lokalsamfunn og natur , og på den måten styrke kunnskapsgrunnlaget og bidra til beslutninger som får tillit og støtte, sier Gundersen.   

Kontakt: Prosjektleder Vegard Gundersen (NINA)
Stine Rybråten (NINA), samfunnsforsker
Brage Bremset Hansen (NINA), villreinforsker

• 27 oktober 2025
• Tekst: Anne Olga Syverhuset
• Antall visninger: 11