Nyheter

 

Brann gir nytt liv i skogen

Publisert: 19. februar 2014
Tekst: Camilla Næss

Den tørre vinteren har ført med seg usedvanlig mange branner i Trøndelagstraktene. Hvordan vil disse brannene påvirke mangfoldet av insekter?

Brann gir nytt liv i skogen
Sotpraktbille (Melanophila acuminata) dukker raskt opp etter en skogbrann. Foto © Arnstein Staverløkk/NINA.

Store branner er dramatiske hendelser. Branner tar liv og flammene dreper på sin vei, men branner kan også gi nytt liv. Skogbranner er en helt naturlig del av skogens naturlige dynamikk.

–Noen insektarter er faktisk helt avhengig av brannområder, men enda flere arter får et kraftig oppsving i bestanden etter en brann, forteller insektforsker Frode Ødegaard.

Et eksempel er sotpraktbille (Melanophila acuminata). Denne arten tilhører en gruppe av insekter og sopp som er helt avhengig av jevnlige skogbranner for å overleve.

–Sotpraktbillene er av de første som dukker opp etter en skogbrann– de er ofte på plass mens det ennå ryker fra brannfeltet, forteller Ødegaard.

I følge forskerne reagerer billene sannsynligvis på den infrarøde strålingen fra brannen (varmestråler), og kan komme flyvende langt borte fra og oppsøke brannfeltet. Utenom skogbranner ser man dem nesten aldri.

Et annet eksempel er svedjeløperen (Sericoda bogemannii). Den har ikke vært sett i Skandinavia siden 1800-tallet, og har trolig forsvunnet fra Norden. Det mener Ødegaard skyldes mangel på branner. Nettopp derfor er det også viktig i å vurdere brann som skjøtselstiltak i skog for å ta vare på biologisk mangfold. 

Brann som skjøtsel

I Sverige er kontrollerte branner som skjøtselstiltak for å ta vare på det unike mangfoldet av planter og dyr som følger etter skogbranner, blitt utført i flere år med stor suksess. Mange mener også at dette prøves ut i Norge.

–Dersom man ønsker en slik forvaltning, er det viktig å velge brannområder der den positive effekten på biologisk mangfold blir størst mulig, uten at dette skadelig for bestandene som rammes av brannen. Kontrollert brenning i verneområder vil for eksempel kunne være ugunstig for andre truete arter.

En alternativ strategi for å ta vare på mangfoldet etter skogbrann kan være å ha en aktiv forvaltning av skogsområder som allerede er tapt av brann, f.eks. gjennom å unngå å ta ut brannskadde trær. 

Forskning i skogbrannfelter

NINA studerer fortsatt effektene av den store skogbrannen i Froland i 2008, der nesten 30 km2 ble brent. Et omfattende kartleggingsarbeid har foregått de siste årene gjennom Artsdatabankens artsprosjekt, noe som har gitt unike muligheter til å dokumentere hvordan skogens insektfauna endrer seg etter brann innenfor et relativt lite geografisk område. Her kunne en også studere disse effektene både i ulike skogtyper og i vernete og ikke vernete skogsområder. Flere sjeldne og rødlistete branntilknyttete arter er påvist, blant annet disse:


Toflekket nebbille, Sphaeriestes bimaculatus, lever under bark på furu og er kun funnet ca. 10 ganger i Norge. Som flere av dens nære slektninger, antas det at arten begunstiges av skogbrann. Foto © Arnstein Staverløkk/NINA

 


Brannmarkløper, Pterostichus quadrifoveolatus, er knyttet til tørre, varme lysninger i skog. I Skandinavia nesten utelukkende på brannflater. I Norge tidligere kun registrert i Notodden etter brannen i Lisleherrad tidlig på 90-tallet og i Grimstad for mer enn 100 år siden. Foto © Arnstein Staverløkk/NINA

Kontakt: Frode Ødegaard

 

Les også:

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: