Nye modeller kartlegger for første gang egnede leveområder og korridorer mellom dem for bier, elg og 14 arter av trær. Snart står flere arter for tur! Da vil vi lettere kunne prioritere hvilke områder vi bør bevare eller restaurere i hele Norge.
Når vi bygger ned naturen bit for bit, fører vi ikke bare til at leveområder for dyr og planter blir ødelagt. Vi skaper også barrierer, og hindrer dyr og planter i å nå isolerte flekker av fortsatt godt egnede leveområder. Dette er to av de viktigste grunnene til tap av naturmangfold.
For å ta vare på naturmangfoldet, er det derfor ikke nok å verne enkelte viktige leveområder. Vi må sikre at det er mulig å bevege seg mellom dem. Da må vi kjenne til – og ta vare på – de viktigste nettverkene av egnede områder. Dette kaller forskere og forvaltere gjerne Grønn Infrastruktur.
Tidligere har forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) laget kart som viser nettverkene av godt egnede villreinområder i Norge. For første gang har de nå brukt samme modelleringsverktøy til å lage tilsvarende kart for elg, solitære bier og trær for hver 100 meter i Norge, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Elgkart kan bidra til tryggere trafikk
– For elg har vi laget kart for vinterstid, som er den årstiden hvor det er størst sjanse for elgpåkjørsler, forklarer NINA-forsker Manuela Panzacchi, som har ledet arbeidet av en stor forskningsgruppe med eksperter på forskjellige arter.
Kartene viser blant annet en intens bruk av daler, og utfordringer med å bevege seg gjennom brattere terreng – som de man finner på vestkysten - og i de mest menneskedominerte områdene med høy tetthet av veier med tungtrafikk. Disse kartene samsvarer godt med både GPS-data og data om elgpåkjørsler.
– Kartene for elg kan brukes til flere formål, for eksempel for å finne den beste plasseringen for en viltovergang eller viltgjerder, slik at trafikksikkerheten blir bedre samtidig som at det blir lettere for elgen å komme seg mellom ulike egnede områder, forklarer Panzacchi.
Elg om vinteren. Flere områder er egnet (kart 1: mørk grønn = god kvalitet), men de mest funksjonelle områdene (lyse områder i kart 3) er både egnet og forbundet med hverandre. Kart 4 viser korridorer med lys farge, og kart 2 barrierer med mørk farge
Kartla bienes blomsterveier
Forskerne har også laget det første landsdekkende kartet over Grønn Infrastruktur for solitære bier.
Solitære bier er biearter som ikke lever i en koloni. De lever korte liv, og kan ikke fly langt fra reiret sitt på leting etter pollen til larvene sine. Det gjør at de er ekstra sårbare for at blomsterenger forsvinner.
– Tar vi vare på de solitære biene, tar vi også vare på mange andre pollinatorer, som er avgjørende for en rekke økosystemtjenester. Derfor var det hensiktsmessig å prioritere solitære bier som en av de første artsgruppene vi lagde kart over Grønn Infrastruktur for, forklarer Panzacchi.
Kartene bygger på faktiske data om hvor artene finnes, og ved hjelp av statistiske metoder forutsier de alle egnede områder for hver 30 meter i Norge. Kartene viser også korridorer som artene beveger seg gjennom, og hvilke områder som er mest funksjonelle.
Forskerne påpeker at kartene representerer et første forsøk på å identifisere de mest funksjonelle kjerneområdene og korridorene for ville pollinatorer i Norge. Slik kunnskap kan være relevant for å støtte den nasjonale pollinatorstrategien og Tiltaksplan for ville pollinerende insekter, med sikte på å ivareta, gjenopprette og forbedre deres leveområder.
Hvor flytter skogen seg i framtidens klima?
Skog er leveområde for 60 prosent av alle kjente planter og dyr i Norge, og kartlegging av trær i dag og i framtida sier derfor indirekte også noe om dyr og andre planter. Derfor var kartlegging av edellauvskog og flere andre tresorter også prioritert.
Kart for 14 ulike treslag viser sammenhengen mellom egnede områder i dag, og egnede områder i 2030, 2060 og 2100, i lys av klimaendringer.
Modeller viser en forflytning nordover og oppover i høyden for de fleste treslagene - spesielt for noen bartrær som f.eks. gran. Dette forventes å få konsekvenser for bevaring av det biologiske mangfoldet, for skogforvaltningen og for levering av økosystemtjenester.
På grunn av trærnes nokså begrensede evne til å bevege seg, vil det kunne være utfordrende for dem å forflytte seg i tritt med klimaendringene. Forskerne har laget et Grønn infrastruktur-kart som viser områder som kan koloniseres naturlig av edellauvtrær, og andre områder som vil være egnet, men som ligger for langt unna andre edellauvskoger til å kunne blir naturlig kolonisert.
Disse kartene gjør det for eksempel enklere for forvaltningen å identifisere egnede områder for avbøtende tiltak som å plante edellauvtrær.
Vi kan forvente at det egnede habitatet for edellauvskog utvider seg nordover og opp i høyden mot 2100. Mengden habitat som vil bli egnet i 2100 vil være langt større enn arealet som de ulike artene faktisk vil kunne kolonisere naturlig.
Et nyttig verktøy for forvaltningen
Kartene dekker hele Norge og kan vises i en prototype-kartportal og app for bærekraftig arealforvaltning: https://konnektivitetskart.nina.no/Map-Portal
Forskerne jobber for tiden med å lage norske kart for mange flere arter og økosystemer innen prosjektet GreenPlan, og innen få år vil vi ha en mer omfattende dataportal for bevaring og forvalting av Grønn Infrastruktur i Norge.
– Foreløpig er det mulig å se disse første kartene og prøve prototype-appen, som viser hvordan kartene for ulike arter kan integreres, veies opp mot hverandre, og brukes til å finne ut hvilke områder som er viktigst å bevare eller restaurere for å ta vare på naturmangfoldet, sier Panzacchi.
Les rapporten: NINA Rapport 2371 – Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur
Kartaportal og prototype-applikasjon for Grønn Infrastruktur: https://konnektivitetskart.nina.no/Map-Portal
Kontakt: Manuela Panzacchi
Hva betyr konnektivitet og Grønn Infrastruktur?
Konnektivitet forteller hvordan leveområder er forbundet med hverandre for en gitt art. Tap av leveområder og tap av konnektivet mellom dem er to av de viktigste grunnene til tap av naturmangfold.