Med et nytt verktøy har vi undersøkt hva som monner mest for å redusere risiko for at truede plantearter skal dø ut.
Arealbruksendringer er den største trusselen mot truede karplanter. Her er arten dragehode i Ekebergskråningen. Foto: Marianne Evju / NINA.
Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie. I disse dager sitter verdens statsledere og forhandler om en ny global naturavtale. For at naturavtalen skal være effektiv – og faktisk bidra til å avverge naturkrisa – må gode verktøy på plass for å måle framskritt for naturen.
Forskere over hele verden jobber for å utvikle slike verktøy. Nå har norske forskere bidratt til å vise hvordan systematisk bruk av nasjonale og globale rødlister kan benyttes for å planlegge tiltak og rapportere på status for truede arter.
Hvor mye kan vi redusere risikoen for at truede planter dør ut?
I en ny artikkel som er publisert i Conservation Biology, har forskere fra Storbritannia, Norge, Brasil og Sør-Afrika brukt den nye STAR-metodikken (se faktaboks) til å undersøke hvor mye risiko for å dø ut reduseres for karplanter dersom det settes inn tiltak mot ulike trusler, og dersom leveområder restaureres.
Datasettet fra Norge inneholder 301 truede og nær truede karplanter som forekommer på det norske fastlandet. Sør-Afrika og Brasil har mye høyere artsmangfold enn Norge, og fra disse landene er det to-tre tusen endemiske karplantearter, det vil si arter som kun finnes i et begrenset område, som er undersøkt.
Særlig viktig å passe på sjeldne fjellplanter i Norge
Å begrense negative påvirkninger fra landbruk utgjør det største bidraget for å redusere risiko for utdøing i alle tre landene. Men mens Sør-Afrika vil ha stor nytte av å redusere trusselen fra fremmede plantearter, vil det å hindre at byer eser utover være viktigere i Brasil. I Norge er det særlig viktig å begrense de negative effektene av klimaendringer på arktisk-alpine planter.
– Selv om Norge har et relativt lavt mangfold av karplanter, viser denne studien at også Norge kan bidra til å redusere trusselen mot planter globalt – gjennom å opprettholde bestander av sjeldne fjellplanter, sier forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.
– Fordi mange av disse artene har en stor andel av sine globale forekomster i Norge, har vi et spesielt ansvar for å sikre at disse ikke dør ut her hos oss.
Størst potensiale for å redusere global risiko for å dø ut for arter i Midt- og Nord-Norge
Midt- og Nord-Norge har de høyeste STAR-verdiene i undersøkelsen, noe som vil si at det er her potensialet for å redusere risikoen for utdøing er størst. Det skyldes at det er her de fleste norske ansvarsartene finnes – det vil si de artene som har en stor andel av sin globale bestand i Norge. Norges bidrag til å redusere global utdøingsrisiko for karplanter er derfor størst om arbeidet målrettes mot disse regionene.
Nyttig verktøy for å planlegge tiltak for mange arter samtidig
I tillegg til å være et rapporteringsverktøy for nasjonale målsetninger i naturavtalen, kan STAR være et nyttig forvaltningsverktøy for å planlegge og målrette tiltak for å redusere påvirkninger mot et stort antall arter samtidig.
– Det er stort potensial for å videreutvikle bruken av STAR-metodikken i Norge, sier forsker Marianne Evju.
Hun understreker at å bruke mer presise data på artenes utbredelse og tilknytning til ulike leveområder gir mulighet for å beregne STAR-verdier på finere romlig skala. Dermed er det mulig å beregne både effekten av å redusere negative påvirkninger, og av å restaurere habitat.
FAKTABOKS: STAR-metoden
STAR-metoden er utviklet av et stort team av internasjonale forskere. STAR står for Species Threat Abatement and Restoration (reduksjon av trusler og restaurering av arter) – og metoden sammenstiller informasjon om trusler og om potensialet for restaurering av ulike arter.
STAR bruker data fra nasjonale eller globale rødlister om arters risiko for å dø ut (rødlistestatus) og om dokumenterte trusler mot artene. Dette kombineres med arealdata om artenes leveområde og utbredelse, og om areal av leveområder som kan restaureres.
STAR-metodikken tallfester hvor mye global utdøingsrisiko reduseres dersom det settes inn tiltak mot trusler og leveområder restaureres.
Figuren viser at restaurering av gruveområder, overgang til mer bærekraftig jordbruk og utvidelse av nasjonalparker vil bidra til å redusere utdøingsrisiko nasjonalt med 4 % og globalt med 0,06 %.
Les artikkelen: Quantifying and mapping species threat abatement opportunities to support national target setting
Kontakt: Marianne Evju og Magni Olsen Kyrkjeeide.