Nyheter

Det kan være utfordrende å kjønnsbestemme villaks

Publisert: 29. juni 2021
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Genetiske undersøkelser tyder på at det ikke alltid er like lett å se om det er en hunn- eller hannlaks som har bitt på kroken. 

Det kan være utfordrende å kjønnsbestemme villaks
Hannlaks på 1,3 kg fanget i juni. Foto: Øyvind Solem, NINA.

I flere vassdrag må laksefiskere som får hunnlaks på kroken sette den ut igjen. Freding av hunnlaks i hele eller deler av sportsfiskesesongen er i noen vassdrag et virkemiddel for å opprettholde høstbare bestander av villaks. En forutsetning for at hunnlaksfreding skal fungere, er at fiskerne klarer å skille mellom hannlaks og hunnlaks. 

Genetiske analyser av skjellprøver fra 797 avlivede laks fra sportsfiske i fire elver tyder på at det ikke alltid er like lett. Når forskerne bestemte kjønnet genetisk, stemte det ikke overens med innrapportert kjønn for 21 % av prøvene fra Namsen, 22 % fra Gaula, 24 % fra Orkla og 31 % fra Surna.

– Det er viktig å huske på at vi ikke har testet genetisk kjønn på laksene som ble gjenutsatt, siden kun avlivet og innrapportert laks er representert i skjellprøveutvalget vi brukte, understreker NINA-forsker Grethe Robertsen.
 
Hun legger til:
– Siden laksene som fiskerne var mest sikre på var hunner sannsynligvis ble satt ut igjen under hunnlaksfredningen, har nok vårt materiale en større andel laks som fiskerne var usikre på enn det som var tilfelle for hele fangsten.

Resultatene fra forsøket er nylig publisert i NINA Rapport 1955.

Større andel hunner feilrapportert som hanner enn motsatt 

Andelen laks som var innrapportert som hunner, men som viste seg å være hanner, lå på ca. 17 % i Namsen, 11 % i Surna, 13 % i Orkla og 10 % i Gaula. Tilsvarende tall for laks som var innrapportert som hanner, men som var genetiske hunner var 25 % i Namsen, 45 % i Surna, 32 % i Orkla og 27 % i Gaula.

– Namsen hadde altså noe høyere grad av riktig innrapportering av kjønn enn de andre elvene. Dette gjaldt spesielt for hunner, utdyper NINA-forsker Øyvind Solem. 

Graden av riktig innrapportering var lavest tidlig i sesongen og økte over sesongen i alle elvene, bortsett fra i Gaula hvor den holdt seg på samme nivå. Generelt sett blir kjønnstrekk, som for eksempel kjevekrok hos hannene, mer og mer tydelige jo nærmere man kommer gytetiden.


Hunnlaksfreding kan ha en effekt

– Selv om en del laks blir innrapportert med feil kjønn, synes hunnlaksfredning likevel å kunne føre til at en mindre andel av hunnlaksen blir avlivet sent i sesongen, sier Solem.

Samtidig er mange faktorer med på å påvirke dette bildet. For eksempel var det i Namsen og Surna forventet at en større andel av hunnene ble tatt i løpet av den første måneden i sportsfisket enn de to siste, siden det er en større andel hunner blant mellom- og storlaks, enn blant smålaks, og fangstene av mellom- og storlaks var størst i starten av fiskesesongen.


Begrenset datagrunnlag

Forskerne påpeker at en ikke bør trekke generelle konklusjoner basert på resultatene i rapporten siden de bygger på kun 200 skjellprøver fra hver elv og alle stammer fra ett enkelt år.
 
– I et oppfølgingsprosjekt skal vi analysere flere skjellprøver, både fra år før og etter hunnlaksfredning ble innført. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere hvor effektivt hunnlaksfredning er som forvaltningstiltak sammenlignet med andre tiltak, som for eksempel obligatorisk fang og slipp etter en viss dato, sier Robertsen.


Les mer: Genetisk kartlegging av kjønn hos laks fra skjellprøver innsamlet ved sportsfiske. 

Kontakt: Grethe Robertsen og Øyvind Solem

Medvirkende organisasjoner: Norsk institutt for naturforskning, Veterinærinstituttet, Elvene rundt Trondheimsfjorden, Gaula Fiskeforvaltning, Orkla Fellesforvaltning.

Finansieringskilder: Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning
 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: