På Hjerkinn er naturen gradvis i ferd med å ta de restaurerte områdene tilbake. Systematisk overvåking over tid gir oss kunnskap om hva som har fungert godt og hvorfor.
Overvåkingen på Hjerkinn spenner fra detaljert vegetasjonsovervåking i små ruter til storskala overvåking og fjernmåling med droner. Foto: Dagmar Hagen / NINA.
Norgeshistoriens største restaureringsprosjekt på Dovrefjell ble avsluttet i 2021. Norsk institutt for naturforskning (NINA) fortsatte da overvåkingen av vegetasjon og landskap i det tidligere Hjerkinn skytefelt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Denne langsiktige og systematiske overvåkingen gir oss viktig kunnskap om langtidseffektene av naturrestaurering, hvilke av tiltakene som har fungert godt og hvorfor.
– Kunnskapen vi tar med oss fra overvåkingen gjør at vi kan planlegge framtidige restaureringsprosjekter bedre og få best mulig resultater, forteller Marianne Evju, seniorforsker i NINA.
Det tar tid å gjenopprette vegetasjonen i fjellet, og overvåkingen viser at det fortsatt er stor forskjell mellom vegetasjonen på de tidligere vegstrekningene og sideterrenget.
Men overvåkingen viser også at det går riktig vei, og at naturen er i ferd med å ta tilbake de restaurerte områdene.
Forskjellige overvåkingsmetoder gir god oversikt
For å restaurere Hjerkinn skytefelt er veger og andre installasjoner fjernet, og det er gjennomført ulike tiltak for å legge til rette for at vegetasjon skal etablere seg.
I overvåkingen har forskerne brukt tre hovedmetoder.
Den første er detaljert vegetasjonsovervåking i faste små ruter. Der registreres alle arter og mengden av dem, og overvåkingen viser utviklingen av indikatorer som vegetasjonsdekning, artsrikdom og artssammensetning over tid.
Siden de restaurerte områdene er så store, trengs også en mer overordnet overvåking. Gjennom storskala overvåking i felt vurderer forskerne tiltakenes effekt på landskap, terreng, gjenvekst og våtmarkssystemer. Forskerne har blant annet sett på om resultater kort tid etter tiltak gjør det mulig å forutsi langsiktige resultater.
Den tredje metoden er fjernmåling med droner. Her har forskerne undersøkt hvor anvendelig dette er som verktøy for å vurdere hvordan det går med vegetasjon og terreng etter restaureringen.
Naturen er i ferd med å viske ut veiene som ble fjernet i det tidligere skytefeltet på Hjerkinn. Dronefoto: Andrew Gray / NINA.
Innsikter fra Hjerkinn
Resultatene fra alle de tre overvåkingsmetodene peker i samme retning, og gir til sammen flere viktige innsikter.
– Vi ser for eksempel at å fjerne tilført grus og tilpasse terrenget til omgivelsene er en nøkkel for å gjenopprette vegetasjonen når vegstrekninger skal fjernes, forteller Evju.
En annen lærdom fra overvåkingen er at både de tekniske løsningene som ble valgt under selve restaureringsarbeidet og naturgitte forhold på stedet påvirker hvordan vegetasjonen utvikler seg over tid.
– Vurderinger som gjøres underveis, om kostnader, tidsbruk, valg av maskiner og så videre, er viktig for det endelige resultatet. Derfor er kunnskap og kompetanse hos involverte aktører helt avgjørende, forteller Evju.
Overvåkingen viser også at effektene av restaureringstiltak kan endre seg over tid. Derfor forutsier ikke resultatene på kort sikt nødvendigvis resultatene på lang sikt.
– Dette viser at langsiktig overvåking er viktig. Både i Norge og internasjonalt vet vi at mangel på lange tidsserier etter naturrestaurering begrenser muligheten til å planlegge og gjennomføre gode restaureringstiltak, sier Evju.
De ulike overvåkingsmetodene gir ulike perspektiver på tilstand og utvikling, og utfyller hverandre.
Droneovervåking er godt egnet til å vurdere grad av gjenvekst, dekker større områder enn tradisjonelle vegetasjonsruter og er mer objektiv og reproduserbar enn storskala evalueringer i felt.
– Samtidig fanger denne overvåkingen ikke opp artssammensetning, kunnskap om tiltakene og avveiinger gjort under restaureringen. Droneovervåkingen er et godt supplement til de andre metodene, men erstatter dem ikke, sier Evju.
Avgjørende for oppskalering av naturrestaurering
Systematisk og langsiktig overvåking av gjennomførte restaureringstiltak er viktig for å bygge kunnskap om effekter av ulike restaureringsmetoder under ulike miljøforhold. Dette gir grunnlag for bedre og mer effektiv restaurering i framtidige prosjekter.
– Uten god dokumentasjon og overvåking er det en risiko for at gode løsninger ikke fanges opp – eller at dårlige løsninger blir videreført. Grundig og skikkelig oppfølging er også viktig for å skape legitimitet for tekniske løsninger og at ting tar tid. Slik legitimitet er avgjørende for oppskalering av restaurering og for å nå naturavtalens mål om 30 prosent restaurering av forringet natur innen 2030, sier Dagmar Hagen, forskningsdirektør i NINA.
Les mer i NINA Rapport 2694: Hjerkinn skytefelt – overvåking av restaurert areal. Resultater fra 2023-2025.
Les mer om naturrestaureringen på Hjerkinn.
Kontaktperson: Marianne Evju