Skal arter kunne forflytte seg mellom sine leveområder, er det nødvendig å ta vare på landskapsøkologiske sammenhenger som del av arealplanleggingen. Samarbeidsprosjektet GreenPlan skal utarbeide kartverktøy gjennom modellering sammen med sentrale brukere.

Har vi kommet så langt at vi kan erstatte lupe med DNA-analyser når vi skal kartlegge hvilke småkreps og bunndyr som finnes i en innsjø?

Modellering av data fra nær en halv million laks levner liten tvil: Jo mer lakseoppdrett i et område, desto mer genetisk påvirket er villaksen.

I fjor bidro folkeforskning med nesten 400 000 observasjoner av marianøkleblom. Nå ber forskerne oss om å gå ut og lete etter marianøkleblom igjen!

Det er ikke bare storslåtte landskap og adrenalinfylte naturopplevelser som brenner seg fast i minnet til ungdom som driver med organisert friluftsliv.

Har du funnet døde salamandere, frosker eller padder? Eller kanskje en slange? Da kan du hjelpe forskerne med å samle inn viktig kunnskap om amfibier og reptiler.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert tilstand og påvirkninger for sjøørret i hele 1279 vassdrag.

Denne uka lanseres et  revidert system for kartlegging av naturtyper i ferskvann. Samtidig kommer en metodehåndbok med aktuelle metoder og utstyr for kartlegging i ferskvann.

For at mennesker og ville dyr skal kunne dele på stadig mer pressede arealer, må rammeverket for viltforvaltningen ha rom for ulike interesser og synspunkter. 

Abonnerer du på nyhetsbrev fra oss? Da vil du se at det har forandret seg litt.

På bare ett år ble veksten til villaksen kraftig redusert langs store deler av norskekysten, særlig i bestandene på Vestlandet og i Sør-Norge, viser ny NORCE-ledet studie. Forskerne har også avdekket hvorfor dette skjedde.

Laksen i Tanavassdraget er mindre enn tidligere når den går opp i elva for å gyte. Forklaringene er overraskende.

El-sykler kan gi økt slitasje på naturen og forstyrre dyrelivet. Samtidig gir de nye brukergrupper tilgang til fjellheimen, viser en undersøkelse fra Jotunheimen.

I mange land har myndighetene stengt parker og hindret folk i å bevege seg utendørs for å begrense spredningen av koronaviruset. Men bremset det egentlig smitten?

Hvordan kan vi redusere den negative påvirkningen på planter og dyreliv ved bygging av ny infrastruktur? Dette har vært tema for doktorgradsavhandlingen til Anne Catriona Melhoop, som hun forsvarer 18.februar.

En jobb som er nær umulig fra bakken blir lett når vi kombinerer dronebilder og flybilder med nye metoder for databehandling. En ny NINA-rapport viser hvordan.

Ved å studere folks forestillinger om naturen, kan vi øke vår forståelse av hva som driver konflikter rundt ville dyr og natur. Dette er temaet når Helene figari forsvarer sin doktorgradsavhandling 14.februar.

Det kan koste milliarder å beskytte naturmangfoldet mot fremmede karplanter, men det blir fort dyrt å la være. Et nytt temahefte skal lette arbeidet med å prioritere innsatsen.

I dag lanseres Marihøner på Artsdatabankens sider Arter på nett. Her kan du bli nærmere kjent med alle de norske marihønene.

Molteplukkernes storhetstid står for fall, men det er vårt minste problem hvis vi ikke greier å redde myrene.

Å restaurere ødelagt natur er like viktig som skrutrekkeren i verktøyskrinet når vi skal løse klima- og naturutfordringer. 

I en kronikk publisert i Morgenbladets nettutgave skriver en gruppe samfunnsforskere i NINA at kunnskapsgrunnlaget for norsk skogforvaltning er segmentert. 

Den første vurderingen av økologisk tilstand i norske fjell viser at tilstanden er god. Så vidt.

Kristin Evensen Mathisen er økolog og har i en årrekke arbeidet ved Høgskolen i Innlandet. Fra nyttår overtok hun stillingen som forskningssjef ved NINAs avdeling på Lillehammer.

Villaks med oppdrettslaks i slekta vokser raskere, drar til sjøs tidligere og kommer fortere i puberteten – og blir dårligere tilpasset livet i sin elv. 

Villrein og ferdsel har vært et høyaktuelt tema i lang tid. Nå er en rekke artikler om temaet fra perioden 2009 til 2021 samlet i et nytt temahefte, hvor en rekke NINA-forskere er blant forfatterne.

Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.

Utmarka i Norge går gjennom store endringer og stadig flere blir berørt og interessert i hvordan utmarksområdene både brukes og forvaltes. Nå kommer ei ny bok på temaet, hvor NINA-forsker Odd Inge Vistad har skrevet om Stien i endring. 

Situasjonen har ikke blitt bedre for villaksen, til tross for flere tiltak, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. De publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.

Turister etterlater seg «hotspots» med mye avføring i naturen. Nå har forskerne også funnet E.coli i bekker hvor turistene fyller drikkeflaskene sine i forbindelse med et innledende avfallsstudie i Kvalvika i Lofotodden nasjonalpark.

Fordelene med å trekke nordover har blitt mindre for migrerende fugler og dyr.

Sommerens utsetting av havørn fra Norge i Irland og Spania er en milepæl i gjenetablering av arten i Europa.

Mer enn to tusen norske arter er truet av utryddelse fra Norge. Et nytt verktøy kan bidra til å snu trenden for noen av dem. 

Feltrapport: Kartlegging av norsk natur sender teknikerne og forskerne våre midt inn i de tykkeste kratt og opp i de bratteste skråningene.

Når forskere og forvaltere fra hele verden denne uka samles virtuelt for å dele kunnskap om overvåking og forvaltning av besøkende i verneområder, står både norsk villrein og naturrestaurering på programmet.

Et nytt klimautvalg skal vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050. Signe Nybø, forskningssjef i NINA, skal være med og sikre at omstillinga også ivaretar naturmangfoldet.

Pukkellaks fanges nå i elver langs hele norskekysten, og det er rekordår for den uønskede fisken. 

Lurer du hva du har fått på kroken? NINA har laget en ny, dekorativ plakat som viser våre 33 norske arter av ferskvannsfisk.

Ny rapport beskriver alt du trenger å vite om hvordan norsk lakseforvaltning er bygd opp.

Verdens lengste dataserie på GPS-merka hjortedyr levner liten tvil: Villreinen på Hardangervidda er hardt pressa av mangeårige utbygginger i randsonen og et nettverk av turstier i kjerneområdet.

Genetiske undersøkelser tyder på at det ikke alltid er like lett å se om det er en hunn- eller hannlaks som har bitt på kroken. 

Saltvannsfiske er en viktig friluftsaktivitet i Norge. Samtidig er kunnskapsnivået om regelverket lavt, viser en stor kartlegging av fritidsfisket langs Norskekysten. 

Det er vanskelig å ta vare på det biologiske mangfoldet når ikke alle artene en gang har et navn. For sopper er dette en kjempeutfordring: mer enn 9 av 10 sopper er navnløse. 

Utsetting av arter kan være et godt – men ikke risikofritt  – tiltak for å bevare truede arter. NINA har laget et utkast til nasjonale retningslinjer for slike utsettinger for karplanter, insekter, lav, moser og sopp.

Merking av nesten 30 000 ørret og røye over en 25-årsperiode ga ny kunnskap som overrasket forskerne.

En ny rapport fra forskningssamarbeidet CIENS viser at behovet for tverrfaglig klima- og miljøforskning øker i Norge. Likevel opplever mange forskere hindringer for slik forskning.

Marianøkleblom er et kjært vårtegn, og folkeforskning fra Estland har vist at den kan fortelle oss hvordan naturen har det. Nå kan du bidra med norske data til prosjektet.

Soppen Bd tar livet av amfibier i store deler av verden. Nå ønsker NINA-forsker Annette Taugbøl hjelp til å kartlegge både soppen og genene til amfibier i Norge.

Både store samfunnstrender og lokale interesser skaper press på verneområdene, viser en evaluering av 10 år med lokal forvaltning av nasjonalparker. 

Nå er DNT-hytta Gråhøgdbu flyttet ned fra fjellet for å gi mer plass til villreinen. Samtidig er ei ny hytte på plass i utkanten av området, til glede for tobeinte fjellgeiter.

Nytt verktøy gir oss en titt inn i fremtiden: Hvordan ser fremtiden ut med og uten ulike tiltak for å begrense spredning av fremmede fiskearter i ferskvann?

13 år etter at han samlet med seg noen afrikanske viklere til sommerfuglekspert Leif Aarvik, fikk Anders Endrestøl æren av å dele navn med en av dem.

En fjerdedel av Norges befolkning kan få en stor nasjonalpark som nabo, og få orkesterplass til et enormt restaureringsprosjekt, dersom deler av Østmarka blir nasjonalpark. 

Regjeringen gir årlig i snitt 71 millioner kroner i tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. Men brukes tilskuddene riktig slik at målene blir nådd? Er det rom for forbedringer? Dette har forskere  fra NIBIO og NINA sett nærmere på i en ny rapport.

Aktivitetsnivået holdt seg høyt utover koronahøsten, avslører treningsapp. Men appen forteller bare deler av sannheten, og synliggjør behovet for å lage en nasjonal statistikk over fysisk aktivitet i friluft.

Større oppgraderinger av eksisterende vannkraftsystemer kan gi både betydelig mer kraft og positiv miljøeffekt ved bruk av miljødesign.

Forskningsrådet tildelte rett før jul rundt 1,6 milliarder kroner til en rekke forskningsprosjekter som skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. Fem av disse prosjektene skal ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

For å  kunne bruke satellittbilder i naturovervåking, må vi ut i naturen og hente feltdata som gjør det mulig å tolke bildene riktig. NINA har i en ny rapport kommet med anbefalinger om hvordan dette kan gjøres.

Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport. 

I desember fikk åpen grunnlendt kalkmark status som Utvalgt naturtype. Over ti år med overvåking gir et godt grunnlag for å ta vare på denne artsrike naturtypen.

Økt ferdsel med snøskuter har stort konfliktpotensial, men to kommuner viser at det er mulig å etablere løyper uten å skape store konflikter.