Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Utmarka i Norge går gjennom store endringer og stadig flere blir berørt og interessert i hvordan utmarksområdene både brukes og forvaltes. Nå kommer ei ny bok på temaet, hvor NINA-forsker Odd Inge Vistad har skrevet om Stien i endring. 

Er det mulig å stoppe tap av natur?

Situasjonen har ikke blitt bedre for villaksen, til tross for flere tiltak, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. De publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.

NINA Oslo kunne endelig samles og feire sine flotte, nye lokaler på Ullevål – et drøyt år etter planlagt åpning. Fredag ble begivenheten feiret med gjester og samarbeidspartnere.

I år vedtok FN en internasjonal standard for naturregnskap (ecosystem accounting). På dette seminaret vil NINA fortelle om hva det er og hvordan det kan brukes, basert på en rekke prosjekter NINA har jobbet med de senere årene.

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nord Hordaland til Stadt er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 5 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Eksisterende sperregjerder i Nordfjella sone 1 er ikke nok for å hindre rein i å  vandre mellom ulike områder. Det viser en ny studie hvor viltkameraer er brukt til å overvåke strekninger med gjerder.

Onsdag klokka 11 sendte vi et nytt rovdyrwebinar og denne gang var tema beitedyr og rovvilt. 

Antall rein som lever i et område har mye å si for størrelsen dyrene oppnår. Det bekrefter en ny vitenskapelig studie, som dermed tar livet av myten om at sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekter er svak.

Isen rommer mer liv enn vi hittil har trodd. Nye funn gjør at vi må tenke nytt om disse artene – før de forsvinner.

Gikk du glipp av NINAs rovdyrwebinar som handlet om "Møter med rovdyr"? Frykt ikke! Her kan du se hele webinaret i opptak.

Forskning viser at vårens lyder er i endring. Fuglesangkoret blir både svakere og mindre variert mange steder i verden, det påvirker også vårt forhold til naturen.

Meld deg på det tradisjonsrike fagseminaret på NINA-dagan mandag 8. november 12.30 til 15.30 på Scandic Lerkendal i Trondheim. I år ønsker vi å vise mangfold, bredde og aktualiteten i NINA sin forskning. 

Turister etterlater seg «hotspots» med mye avføring i naturen. Nå har forskerne også funnet E.coli i bekker hvor turistene fyller drikkeflaskene sine i forbindelse med et innledende avfallsstudie i Kvalvika i Lofotodden nasjonalpark.

Årets ungfiskundersøkelser i Driva bekrefter at klorbehandling har god effekt på lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Fordelene med å trekke nordover har blitt mindre for migrerende fugler og dyr.

Hvordan skal vi håndtere klima- og naturkrisa? NINA har flere konkrete forslag til hvordan forskning kan bidra. 

Hjortejakta er i gang for fullt, og snart er elgen i siktet. Hvilken avskytingsstrategi bør forvaltningen velge for å oppnå det målet de har satt seg?

Sommerens utsetting av havørn fra Norge i Irland og Spania er en milepæl i gjenetablering av arten i Europa.

Bøndene har påpekt det lenge; gjess på enga er «no!» Nå kan forskerne med sikkerhet fastslå at det er tilfelle.

Den årlige globale rapporten om klimaets tilstand ble nylig publisert. For Arktis viser rapporten at tundraen har blitt betydelige grønnere fra 2019 til 2020.

Forskerne tar i bruk nye metoder i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Et prøveprosjekt med klorbehandling av den nasjonale lakselva Driva har gitt svært gode resultater.

Mer enn to tusen norske arter er truet av utryddelse fra Norge. Et nytt verktøy kan bidra til å snu trenden for noen av dem. 

Feltrapport: Kartlegging av norsk natur sender teknikerne og forskerne våre midt inn i de tykkeste kratt og opp i de bratteste skråningene.

Også i år har frivillig personell taksert de norske hønsefuglbestandene. Resultatene viser at det går mot en bra rypehøst i mange deler av landet, selv om det også i år er områder med relativt lave tettheter. På landsbasis er høstens rypebestand blant de største som er målt de siste tretten årene.

Innsikt i faktorene som styrer genflyt og populasjonsstruktur hos sjøfugler i tilbakegang kan være av stor betydning for forvaltning av artene. En ny studie på lunde gir viktig kunnskap om den genetiske strukturen til arten og indikerer at en rekke økologiske faktorer hindrer genetisk drift over ulike geografiske skalaer.

Fri avskyting av hjortekalv ga økt uttak i to av tre forsøkskommuner det første året. Med hjortejakta er prosjektet FriKalv i gang igjen i Kvinnherad, Aurland og gamle Flora kommune.

Storskarven er en fiskespisende art som har blitt beskyldt for å ha store negative effekter på lokale fiskebestander. Nylig har forskere fra SEAPOP undersøkt gulpeboller fra storskarv samlet inn langs norskekysten og avdekket at storskarvene spiser like mye leppefisk som fiskeriene fanger.

Forskningstorget er en del av Aqua Nor 2021. Her holdes miniseminarer på stand og digitalt.

Havisen rundt Nordpolen smelter og gjør stadig større områder tilgjengelige for fiske. Forskerne frykter at trålingen kan komme til å renske deler av de artsrike områdene for liv.

Det er allerede fanget minst 70 000 pukkellaks i Norske elver i 2021, og ennå er ikke sesongen over. Dersom utviklingen de siste åra fortsetter, vil pukkellaks på sikt kunne bli den dominerende laksefisken i elvefangstene i det nordligste fylket vårt i oddetallsår.

Det ble et fruktbart år for fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet. Samtlige seks par ynglet, og 30 valper løper nå rundt og gjør revestreker.

Hvor mange elgkalver blir født, og hvor mange av dem dør i perioden fram til jaktstart? Å finne svarene er blant målene i NINAs merkeprosjekter på elg.

Når forskere og forvaltere fra hele verden denne uka samles virtuelt for å dele kunnskap om overvåking og forvaltning av besøkende i verneområder, står både norsk villrein og naturrestaurering på programmet.

Et nytt klimautvalg skal vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050. Signe Nybø, forskningssjef i NINA, skal være med og sikre at omstillinga også ivaretar naturmangfoldet.

Norsk natur er fin på Instagram, men glansbildet er i ferd med å slå sprekker. Under Arendalsuka vil NINA-forskerne fortelle hvordan restaurering kan gjøre sliten natur til en god plass å leve for planter, dyr og mennesker. 

Hva gjør du hvis villreinen i siktet har en radiosender rundt halsen? Det er fullt lovlig å trekke av, men forskerne bak merkeprosjektet på Hardangervidda ser helst at akkurat disse dyrene spares.

Satsingen på fjellreven på Hardangervidda ser endelig ut til å bære frukter. Så langt i år er det registrert 12 ungekull med totalt 76 valper, som er det beste resultatet på årtier i dette området.

Mange besøkende og intensiv bruk etterlater dype spor i naturen – og i ferieminnet til turistene. Lofotodden nasjonalpark går foran med å finne løsninger på avfallsproblemet.

Hva skjer med laksesmolten når den forlater elvene og vandrer til havs? Tråling etter gode svar viser at Norskehavet er et viktig oppvekstområde for laksen.

Pukkellaks fanges nå i elver langs hele norskekysten, og det er rekordår for den uønskede fisken. 

Lurer du hva du har fått på kroken? NINA har laget en ny, dekorativ plakat som viser våre 33 norske arter av ferskvannsfisk.

NINA får støtte til to prosjekter som skal forske på hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen.

Jakt er viktig for å forvalte økende gåsebestander.  Men høstjakt på gås er en utfordrende jaktform, så planlegging og aktiv lokal deltagelse har stor betydning viser en ny studie.

Har du sett fjellrev vil vi gjerne vite om det. Men husk å holde avstand og ikke forstyrr. 

Ny rapport beskriver alt du trenger å vite om hvordan norsk lakseforvaltning er bygd opp.

Norge har Europas største hekkebestand av havørn. Nå skal norske ørner bidra til å bygge opp nye, levedyktige bestander både i Spania og Irland.

Verdens lengste dataserie på GPS-merka hjortedyr levner liten tvil: Villreinen på Hardangervidda er hardt pressa av mangeårige utbygginger i randsonen og et nettverk av turstier i kjerneområdet.