En avtale med 23 mål skal hjelpe verden ut av naturkrisen. Hva betyr Naturavtalen for Norge, og hvordan kan vi bidra?

Natur i nærområdet er overraskende ujevnt fordelt i Oslo. De med dårligst råd har minst tilgang til blågrønne lunger og er mest utsatt for luftforurensning.

Utsetting av ørret har ført til at nye bestander av elvemusling har etablert seg i Oslo og Akershus. Men muslinglarvene som har vært med denne ørreten som blindpassasjer har mindre verneverdi enn stedegne bestander.

Etterundersøkelsen bekrefter at det er store mengder trekkfugl som passerer området både vår og høst, men dødeligheten som følge av kollisjoner med turbinene er ikke betydelig. Det er imidlertid ikke et enkeltstående vindkraftverk, men summen av menneskeskapte barrierer langs trekkrutene som vil avgjøre framtida til sårbare arter av trekkfugler.

Tilbakegang for bestander med lav ungeproduksjon kan bremses noe av at de voksne lever lenger.

De fleste laks gyter bare én gang i livet, men de som gjør det flere ganger kan bety mye for å skape livskraftige bestander.

Bevaring av myr hindrer klimagassutslipp og tap av natur. Med en ny kalkulator kan utbyggere og arealplanleggere beregne hvor mye karbon som ligger lagret i ei myr.

Salteplasser for sau sprer parasitter og annen smitte fra sau til villrein.

FN har mål om både ren energi til alle og å ta vare på naturen. Men det viser seg at det er lett å undervurdere hvor mye det ene målet kan gå på bekostning av det andre. 

Krykkja trekker mot folk som en respons på de store miljøendringene ved kysten. Kanskje kan byene bli redningen for en art som står i fare for å forsvinne? Forskere ved NINA går vitenskapelig til verks for å finne løsninger for sameksistens mellom krykkjer og mennesker.

Rovdyrforskningen er avhengige av et utstrakt samarbeid med utøverne i reindrifta. For å skape nødvendig tillit er det viktig med nærhet og åpenhet om forskningens hensikt og resultater.

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i dag for første gang merket et villsvin med GPS-sender i Norge, og flere står for tur. Målet er å få en bedre forståelse av hvor villsvinene lever og sprer seg i landet, og dermed være bedre forberedt ved et utbrudd av dyresykdommen Afrikansk svinepest.

Jerven ser ut til å gå godt sammen med fjellreven, mens kongeørna kan være en direkte trussel. En som trives godt i de stores selskap er fjellrevens konkurrent rødreven.

Et velbevart lik fra Huldremosen i Danmark inspirerte moseforskere til å fortelle historien om myrliket i musikkvideoen «Graver du i grava mi».

Etter at skrantesjuke for første gang ble påvist i Norge i 2016 har norske villreinjegere levert hjerne- og lymfeknuteprøver fra mer enn 15.000 villrein. En fersk studie beskriver og evaluerer kartleggingsprogrammet for skrantesjuke hos villrein som denne prøvetakingen er en del av. Kartleggingen har dokumentert skrantesjuke på Hardangervidda, mens forskerne har beregnet sannsynligheten for at skrantesjuke ikke finnes i våre resterende villreinområder.

Bynatur er skapt av og for mennesker, men er også hjem for mange arter og gir oss mange viktige naturgoder. Vi har kartlagt kunnskapen vi har om natur i urbane miljøer.

Å bruke høy fra artsrike slåttemarker til å skape urbane blomsterenger er en av mange måter vi kan hjelpe ville pollinerende insekter på.

Overvåking over fire tiår viser at økt predasjon fra rovfugler kan bli tungen på vektskålen for sjøfugler som allerede sliter.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert om det er mulig å fiske pukkellaks i sjøen uten for store negative effekter på laks, sjøørret og sjørøye.

Mer søppel legger en demper på opplevelsen i nasjonalparkene våre. Vi har undersøkt omfanget av problemet i Lofotodden og Femundsmarka, og oppsummerer resultatene i et nytt temahefte.