Hjortejakta er i gang for fullt, og snart er elgen i siktet. Hvilken avskytingsstrategi bør forvaltningen velge for å oppnå det målet de har satt seg?

Sommerens utsetting av havørn fra Norge i Irland og Spania er en milepæl i gjenetablering av arten i Europa.

Bøndene har påpekt det lenge; gjess på enga er «no!» Nå kan forskerne med sikkerhet fastslå at det er tilfelle.

Den årlige globale rapporten om klimaets tilstand ble nylig publisert. For Arktis viser rapporten at tundraen har blitt betydelige grønnere fra 2019 til 2020.

Forskerne tar i bruk nye metoder i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Et prøveprosjekt med klorbehandling av den nasjonale lakselva Driva har gitt svært gode resultater.

Mer enn to tusen norske arter er truet av utryddelse fra Norge. Et nytt verktøy kan bidra til å snu trenden for noen av dem. 

Feltrapport: Kartlegging av norsk natur sender teknikerne og forskerne våre midt inn i de tykkeste kratt og opp i de bratteste skråningene.

Også i år har frivillig personell taksert de norske hønsefuglbestandene. Resultatene viser at det går mot en bra rypehøst i mange deler av landet, selv om det også i år er områder med relativt lave tettheter. På landsbasis er høstens rypebestand blant de største som er målt de siste tretten årene.

Innsikt i faktorene som styrer genflyt og populasjonsstruktur hos sjøfugler i tilbakegang kan være av stor betydning for forvaltning av artene. En ny studie på lunde gir viktig kunnskap om den genetiske strukturen til arten og indikerer at en rekke økologiske faktorer hindrer genetisk drift over ulike geografiske skalaer.

Fri avskyting av hjortekalv ga økt uttak i to av tre forsøkskommuner det første året. Med hjortejakta er prosjektet FriKalv i gang igjen i Kvinnherad, Aurland og gamle Flora kommune.

Storskarven er en fiskespisende art som har blitt beskyldt for å ha store negative effekter på lokale fiskebestander. Nylig har forskere fra SEAPOP undersøkt gulpeboller fra storskarv samlet inn langs norskekysten og avdekket at storskarvene spiser like mye leppefisk som fiskeriene fanger.

Forskningstorget er en del av Aqua Nor 2021. Her holdes miniseminarer på stand og digitalt.

Havisen rundt Nordpolen smelter og gjør stadig større områder tilgjengelige for fiske. Forskerne frykter at trålingen kan komme til å renske deler av de artsrike områdene for liv.

Det er allerede fanget minst 70 000 pukkellaks i Norske elver i 2021, og ennå er ikke sesongen over. Dersom utviklingen de siste åra fortsetter, vil pukkellaks på sikt kunne bli den dominerende laksefisken i elvefangstene i det nordligste fylket vårt i oddetallsår.

Det ble et fruktbart år for fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet. Samtlige seks par ynglet, og 30 valper løper nå rundt og gjør revestreker.

Hvor mange elgkalver blir født, og hvor mange av dem dør i perioden fram til jaktstart? Å finne svarene er blant målene i NINAs merkeprosjekter på elg.

Når forskere og forvaltere fra hele verden denne uka samles virtuelt for å dele kunnskap om overvåking og forvaltning av besøkende i verneområder, står både norsk villrein og naturrestaurering på programmet.

Et nytt klimautvalg skal vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050. Signe Nybø, forskningssjef i NINA, skal være med og sikre at omstillinga også ivaretar naturmangfoldet.

Norsk natur er fin på Instagram, men glansbildet er i ferd med å slå sprekker. Under Arendalsuka vil NINA-forskerne fortelle hvordan restaurering kan gjøre sliten natur til en god plass å leve for planter, dyr og mennesker. 

Hva gjør du hvis villreinen i siktet har en radiosender rundt halsen? Det er fullt lovlig å trekke av, men forskerne bak merkeprosjektet på Hardangervidda ser helst at akkurat disse dyrene spares.

Satsingen på fjellreven på Hardangervidda ser endelig ut til å bære frukter. Så langt i år er det registrert 12 ungekull med totalt 76 valper, som er det beste resultatet på årtier i dette området.

Mange besøkende og intensiv bruk etterlater dype spor i naturen – og i ferieminnet til turistene. Lofotodden nasjonalpark går foran med å finne løsninger på avfallsproblemet.

Hva skjer med laksesmolten når den forlater elvene og vandrer til havs? Tråling etter gode svar viser at Norskehavet er et viktig oppvekstområde for laksen.

Pukkellaks fanges nå i elver langs hele norskekysten, og det er rekordår for den uønskede fisken. 

Lurer du hva du har fått på kroken? NINA har laget en ny, dekorativ plakat som viser våre 33 norske arter av ferskvannsfisk.

NINA får støtte til to prosjekter som skal forske på hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen.

Jakt er viktig for å forvalte økende gåsebestander.  Men høstjakt på gås er en utfordrende jaktform, så planlegging og aktiv lokal deltagelse har stor betydning viser en ny studie.

Har du sett fjellrev vil vi gjerne vite om det. Men husk å holde avstand og ikke forstyrr. 

Ny rapport beskriver alt du trenger å vite om hvordan norsk lakseforvaltning er bygd opp.

Norge har Europas største hekkebestand av havørn. Nå skal norske ørner bidra til å bygge opp nye, levedyktige bestander både i Spania og Irland.

Verdens lengste dataserie på GPS-merka hjortedyr levner liten tvil: Villreinen på Hardangervidda er hardt pressa av mangeårige utbygginger i randsonen og et nettverk av turstier i kjerneområdet.

Genetiske undersøkelser tyder på at det ikke alltid er like lett å se om det er en hunn- eller hannlaks som har bitt på kroken. 

Saltvannsfiske er en viktig friluftsaktivitet i Norge. Samtidig er kunnskapsnivået om regelverket lavt, viser en stor kartlegging av fritidsfisket langs Norskekysten. 

Forskerne trenger din hjelp til å kartlegge startpunkter for små og store turopplevelser i Trondheimsregionen.

Det er vanskelig å ta vare på det biologiske mangfoldet når ikke alle artene en gang har et navn. For sopper er dette en kjempeutfordring: mer enn 9 av 10 sopper er navnløse. 

En vill idé kan bli en viktig løsning for å få fisk forbi kraftverk.

2020 ble et uvanlig år for oss alle. Adm. direktør Norunn Sæther Myklebust oppsummerer året som gikk i NINAs årsmelding for 2020. 

Har du fått pukkellaks på kroken? Alle skjellprøver og fangster som registreres bidrar til å øke kunnskapen om denne uønskede fiskearten.

Den økologiske tilstanden i norske skoger er betydelig lavere enn tilstanden i intakt naturskog. Det viser den første nasjonale vurderingen som er gjort av skogens tilstand her i landet.

En ekspertgruppe som har utredet særlig verdifulle områder i norske havområder (SVO-er) anbefaler færre, men større områder som i større grad fanger opp samspillet i havet.

Hva slags turgåer er du? En som følger stien til flotte utkikkspunkt, eller en som rabiat søker etter villmark hvor du kan være alene?

Gaupene i Troms og Finnmark vandrer over store områder, viser en studie gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Enkelte gauper har leveområder større en tidligere Østfold fylke.

Forskningssenteret NorthWind, som skal forske på vindkraft, hadde oppstart i dag med sin første generalforsamling.  

Nasjonalt program for overvåkning av gytebestander av laks og sjøørret publiserer nå resultatene fra gytebestandsovervåkingen over hele landet i en digital kartløsning.

Utsetting av arter kan være et godt – men ikke risikofritt  – tiltak for å bevare truede arter. NINA har laget et utkast til nasjonale retningslinjer for slike utsettinger for karplanter, insekter, lav, moser og sopp.

Krykkja står i fare for å forsvinne fra fuglefjellene langs norskekysten. Kan urbane krykkjehotel bidra til å redde den lille måkefuglen?

130 år med fangstdata viser at global oppvarming medvirker til bestandsnedgangen av verdens største lundekoloni.

Et unikt prosjekt på tvers av landegrenser, og på tross av pandemiens begrensninger, har ført forskere og kunstnere sammen. Og da skal det blant annet handle om krykkja.

Hvordan skal vi ta vare på artsmangfold og skogens viktige rolle som karbonfanger og karbonlager – samtidig med at skogbruket kan drive næring? Bli med på åpent  digitalt seminar 2. juni!

Det går «rett vest» med mange av sjøfuglbestandene på den nordlige halvkule, med mindre vi klarer å sikre dem bedre tilgang på mat. Klimaendringer, økt fiske og mer forurensning truer tilværelsen for mange arter og varsler om større endringer i de marine økosystemene.