NINA er til stede på Arendalsuka i august – i år med vårt eget arrangement, «Naturen kan redde oss når krisa treffer». I tillegg deltar flere av våre forskere og ledere i panelsamtaler.

Den er et glupsk rovdyr med et jomfruelig navn. I den ferske boka «Marihøner i Norge» får du både fakta og myter om den røde, prikkete billen.

Et stort forskningsprosjekt i fem kommuner i Nord-Gudbrandsdalen skal finne ut hvor mange sauer som tas av jerv. De fem kommunene har slitt med store tap av beitedyr. Målet med prosjektet er å få kunnskap som reduserer tap og gir riktig erstatning til beitebrukerne.

Vi er inne i et nytt pukkellaksår, og forskerne forventer en ny invasjon. Ved å registrere fangster og observasjoner av pukkellaks er du med på å øke kunnskapen om denne fremmede fiskearten.

F&Z Solutions har utviklet en spesialtilpasset miljø-DNA-pumpe i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med dronen Pamela skal løsningen nå tas i bruk i flere forskningsprosjekter i inn- og utland.

I femti år har fiskefella ved NINA forskningsstasjon Ims samlet data fra fiskene i elva Imsa. Dataserien viser dramatiske endringer for artene som lever i elva og i havet.  

Innavl truer den fennoskandiske fjellreven. I en fersk rapport foreslår forskere tiltak for å sikre at arten overlever på lang sikt.

Neste uke møtes 1200 fagpersoner fra hele verden i Oslo for å diskutere hvordan vi kan skape sosialt rettferdige og miljøvennlige samfunn – uten økonomisk vekst.

En 17 km lang tunnel mellom Brokke og Suleskard kan hjelpe villreinen. Forskernes simuleringer viser at effekten av tunnelen blir større med helhetlig planlegging av bruken av området.  

Forskere har påvist blindpassasjeren Obama blant importerte planter. 

Ny forskning fra NINA og NTNU viser at det kan være mer lakselus på større dyp enn nær overflaten.

En nyutviklet klimatjeneste gir oss informasjon om hvordan sårbarhet og eksponering for klimaendringer kan endres i framtiden, og gjør det mulig for kommuner å vurdere om dagens klimatilpasning er tilstrekkelig.

Hvordan står det egentlig til med insektene i Norge? Det nasjonale overvåkingsprogrammet for insekter kartlegger utbredelse og følger utviklingen i insektbestandene i et skiftende klima.

Spissnutefrosker og storsalamandre har fått flere nye og restaurerte amfibiedammer i erstatning etter at utvidelsen av Vestby Næringspark Øst ødela den gamle. 

Skreddersydd kommunikasjon, både på stedet og digitalt, kan fremme miljøvennlig atferd blant besøkende i nasjonalparker. Fredag 9.mai forsvarer Sofie Kjendlie Selvaag sin doktoravhandling om temaet.

Tidlige prognoser for rypebestandene antyder nedgang for lirypa i Finnmark og gir grunn til å dempe forventningene hos ivrige småviltjegere.

En rask titt på et ungekull bidrar til å gi forskerne viktige data for å beregne hvordan bestanden av villsvin utvikler seg i Norge.

En flokk på hundrevis av traner kan raskt tømme en kornåker, hvis de får beite fritt. En ny studie gir viktig innsikt i tranenes arealbruk, økonomiske konsekvenser for jordbruket og effekten av bortjaging som forvaltningstiltak.

I en studie gjennomført i Kongsfjorden på Svalbard har forskere i SEAPOP brukt en nær 40 år lang tidsserie for å vurdere hvordan sjøisendringer påvirker ærfuglens (Somateria mollissima) hekkedistribusjon.

Vaksine skal beskytte fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet mot fire sykdommer som kan føre til alvorlig sykdom og død for den sterkt truete arten.