Beregninger basert på en ny miljøindikator beskriver hvordan lakselus påvirker sjøørretbestandene.
NINA har fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å lage en miljøindikator for Trafikklyssystemet som beskriver hvordan lakselus påvirker sjøørretbestandene.
Beregninger for lakselusebelastning på sjøørret er nå publisert i en ny rapport. Denne rapporten presenterer indikatorverdier (Itrutta) for sjøørret i Trafikklyssystemets produksjonsområder i 2024 og 2025.
Sjøørretindikatoren (Itrutta) beregner prosentvis nedgang i fitness til sjøørretene i produksjonsområdene. Fitness beskriver individenes evne til å overleve og reprodusere. Nedgangen i fitness i indikatormodellen beregnes ut fra lakseluspåvirkning på sjøørret de to første årene ørreten vandrer ut i sjøen. Sjøørretindikatoren oppgis i prosent og kan sammenlignes med de eksisterende indikatorene for prosent dødelighet hos utvandrende laks som brukes i Trafikklysvurderingene. I Trafikklyssystemet benyttes kategoriene lav (<10 %), moderat (10-30 %) og høy (>30 %) dødelighet.
Sjøørretindikatoren for hvert produksjonsområde er beregnet på to måter: 1) som et uvektet gjennomsnitt hvor hvert vassdrag teller likt, og 2) som et vektet gjennomsnitt basert på den teoretiske produksjonskapasiteten til det enkelte vassdraget og hvor hver sjøørretsmolt teller likt.
Den samlede indikatorverdien for første og andregangsvandrende sjøørret var over 30 % i fem til ni produksjonsområder, avhengig av hvilket år og type sjøørretindikator som ble benyttet. Kun to til tre områder var under 10 %.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har beskrevet 1279 norske sjøørretvassdrag. Av disse er 1028 klassifisert som bestand av VRL, resten er tapte eller ansett som forekomster for små til å opprettholde egne bestander. Det er disse 1028 vassdragene som inngår i beregningene av sjøørretindikatoren.
– Mens laksen oppholder seg forholdsvis kort tid langs kysten på vei ut mot havet, oppholder sjøørreten seg hovedsakelig i fjordene og kystnære områder under hele sjøvandringen. Dette fører til at indikatorverdiene gjennomgående er høyere for sjøørret enn lakseluspåvirkningen på laks, sier forsker Agnes Holstad.
Sjøørret i Trafikklyssystemet
Trafikklyssystemet ble innført i 2017 for å regulere veksten i norsk lakseoppdrett. Ordningen deler norskekysten inn i 13 produksjonsområder. Annethvert år vurderer Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) lusepåvirkningen på villaks i hvert enkelt produksjonsområde, og gir enten grønt, gult eller rødt lys for økt produksjon.
Hittil er det indikatorer på laks som er brukt til å vurdere miljøpåvirkningen fra lakselus. Siden sjøørreten har en annen livssyklus og et annet vandringsmønster enn laks, er det behov for andre indikatorer for påvirkning på sjøørret. Nærings- og fiskeridepartementet ba i oktober 2023 Norsk institutt for naturforskning (NINA) om å utarbeide en indikator for lakselusas påvirkning på sjøørretbestander.
NINA har ledet arbeidet med å utvikle indikatoren, beskrive kunnskapsgrunnlaget, usikkerhetene i vurderingene og forutsetningene som legges til grunn, i tett samarbeid med sentrale forskere i Havforskningsinstituttet, NORCE, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk institutt for vannforskning, Rådgivende biologer, Aqualife R&D og Skandinavisk naturovervåking.
Les rapporten: Indikatorverdier (Itrutta) for sjøørret i Trafikklyssystemets produksjonsområder i 2024 og 2025
Utvidet sammendrag: Utvidet sammendrag: Indikatorverdier (Itrutta) for sjøørret i Trafikklyssystemets produksjonsområder i 2024 og 2025
Kontakt:
Tor Næsje (Prosjektleder)
Geir H. Bolstad
Agnes Holstad